Forside» Aktuelt

Små pollen, store svar


Fra en klump med jord finner botaniker og forsker ved Arkeologisk museum, Christin Eldegard Jensen, små pollen, som kan gi svar på store spørsmål om klima, husdyrhold og flora i Norge for flere tusen år siden.

– Pollen som kan være tusener av år gamle, og helt umulige å få øye på uten mikroskop, kan fortelle oss mye både om folk som levde langt tilbake i tid, hva de levde av, og hvordan klimaet var, forteller botaniker Christin Eldegard Jensen ved Arkeologisk museum.
I én kubikkcentimeter med jord kan en botaniker finne nok pollen til en analyse.

Når arkeologer graver ut fornminner, er også botanikerne på plass. De tar jordprøver som de analyserer, og dermed er de med på å finne brikker i det store puslespillet, i form av kunnskap om hvordan menneskene levde i forhistorien, og hvordan de brukte jorda. Under de moderne pløyelagene kan det ligge rester etter gardsanlegg og forhistoriske åkerlag som inneholder rene skattkammer av botaniske vitnesbyrd om hvordan de tidligste bosetterne og bøndene brukte naturen.
Forskning på pollen i nåtid kan også gi bedre metoder for å forstå fortidens klima. Det foregår mye forskning på hvordan ulike vegetasjonstyper viser seg i pollensammensetningen. Slik får forskerne bedre grunnlag for å tolke forhistoriske prøver.

Jensen forklarer at det ikke bare er selve analysen av pollen eller andre botaniske materialer inne på laboratoriet som er viktig i en botanikers jobb. For å kunne si noe om helheten er det også viktig å danne seg et bilde av hvordan den naturlige vegetasjonen har vært opp gjennom tidene, hvordan topografien var, og hva som var den dominerende vindretningen.

Møysommelig arbeid
Se for deg et tverrsnitt av en åker. Der kan det være mulig å se flere lag av jord med det blotte øye, for eksempel fordi jorda har ulik farge og tekstur. Så tas det prøver fra de ulike lagene.
Problemet er at det vanligvis er mye oksygen i jorda, og organisk materiale bevares dårlig i jord med mye oksygen. Dermed råtner det aller meste av både frø og korn, men det som er forkullet, bevares mye bedre. Botanikere kan analysere forkullet botanisk materiale og få det tidfestet ved hjelp av C14-metoden. Ett enkelt korn kan for eksempel dateres med en nøyaktighet ned til 60 års avvik.

Før prøven kan analyseres, må den renses nøye i et laboratorium.
Alt som ikke er pollen, fjernes ved å sikte prøven og la den gjennomgå en kjemisk vasking. For mens annet organisk materiale ødelegges, er pollen motstandsdyktig mot denne behandlingen. Celleveggene i pollenkorn er ekstremt hardføre. Etter en runde med koking i lut og sterke syrer og noen runder i en spesialsentrifuge er prøven blitt til et svært konsentrert materiale. Det ser ut som litt grums nederst i et lite reagensglass, og det er nettopp i dette konsentrerte materiale det fantastiske pollenet befinner seg. Pollenkornene farges røde, materialet legges på en glassplate, og man ser på det i 630 gangers forstørrelse i mikroskop.

Pollenkornene er veldig små, fra 15 til 120 mikrometer. Det kan være titusener av pollen i en kubikkcentimeter jord. Botanikerne teller minimum 500 for å få et representativt utvalg.
Hver planteart og -slekt har sin særegne struktur i celleveggen, sin form og størrelse på pollenet. Dermed kan drevne botanikere skille et furupollen fra et hasselpollen eller pollen fra røsslyng, eik eller alm. Det er sjelden det dukker opp pollen fra planter som ikke finnes lenger.

Forhistorien gir ny viten
Rogaland står i en særstilling i Norge når det gjelder arkeologiske utgravninger og framskaffing av ny viten om forhistorien. Det bevilges svært lite frie forskningsmidler til denne typen forskning, og det meste av forskningsmaterialet skriver seg dermed fra såkalte nødutgravninger, der utbyggere har fått dispensasjon fra kulturminneloven under forutsetning av at det bekostes en forskningsbasert arkeologisk utgravning av fornminnene som vil bli berørt.

– Et stort paradoks er at dette forutsetter et tap av fornminnet for ettertida, sier Jensen.

Samtidig understreker hun at bønder, entreprenører og andre på denne måten er en indirekte årsak til at vi vet mer om forhistorien. I andre deler av landet, som ikke er like store pressområder for utbygging, er tilfanget av forskningsmateriale mindre.

– Som botaniker har jeg ikke lov til å ta prøver fra et fornminne uten at det er gitt tillatelse til arkeologisk undersøkelse, uansett hvor fristende det måtte være. Men dersom det finnes torvmyr eller tjern i nærheten av fornminnet, kan jeg ta boreprøver og gjøre vegetasjonshistoriske undersøkelser, forteller Jensen.

Botanikere jobber nå med å syntetisere det botaniske materialet som er innsamlet under arkeologiske utgravninger i hele landet. Dette skjer gjennom Norges forskningsråds (NFR) satsning på å tilrettelegge det arkeologiske materialet ved universitetsmuseene bedre for forskning. Ved at det naturvitenskaplige, og da i første rekke det botaniske, materialet inkluderes i denne satsingen, vil man legge grunnlaget for målrettete tverrvitenskaplige forskningsprosjekter. Ved Arkeologisk museum konsentrerer forskningen seg særlig om det tidligste jordbruket.

Klimaforandring vises i myr
Det er ikke bare pollen Jensen forsker på. I en artikkel fra 2001 i Boreas, et tidsskrift for forskning på kvartærperioden, har Jensen sammen med Karl-Dag Vorren og Eilif Nilsen ved Universitetet i Tromsø tatt utgangpunkt i myrprøver fra Lofoten. I disse prøvene har Jensen ikke sett på pollen, men på graden av nedbrytning av torv i myr, for å se hva det kan fortelle oss om klimaforandringer.

Når det er klimasignaler man er interessert i, er det viktig å kunne se bort fra at de endringene man ser i torva skyldes noe annet. Dette kan være naturlige endringer i torvutviklinga eller at mennesker har gjort inngrep som har påvirket grunnvannstand og dreneringsforhold. Her kan pollenanalyse bidra med å gi informasjon om for eksempel hogst av skog nær myra.

I dette prosjektet fant forskerne til sammen 19 tydelige overganger fra høy til lav nedbrytning av torv, overganger som kan være forårsaket av klimatiske endringer i løpet av de siste cirka 7 400 årene. En teori er at slike brå endringer i torva kan knyttes til perioder med lav solaktivitet, men her trengs det flere undersøkelser og bedre dateringsgrunnlag.

– Resultatene våre støtter forskning blant annet fra Irland og Skottland som viser at det er store regionale forskjeller i hvordan slike torvendringer viser seg. Trolig er det også forskjell i hvordan klimaendringer gir seg utslag i ulike deler av atlanterhavsområdet. I noen tilfeller finner man kraftige klimaforverringer i nord som ikke er så merkbare i Sør-Skandinavia og Mellom-Europa, sier Jensen.

Vikarstipend
Christin Eldegard Jensen har doktorgrad i økologisk botanikk med spesialisering i paleobotanikk fra Universitetet i Tromsø. En paleobotaniker er en botaniker som studerer fortidsplanter. I doktorgradsarbeidet utviklet hun en temperaturkurve for indre Troms for de siste 11 000 årene ut fra variasjoner i den alpine skoggrensen.

Jensen har i år fått vikarstipend, og dermed kan hun konsentrere seg om forskning et helt år. Til vanlig jobber hun bare 20 prosent med egen forskning, mens 80 prosent av tiden går med til å jobbe med materiale fra arkeologiske utgravninger og bidra til å gi et så komplett bilde av fornminnet som mulig.

– Ordningen med vikarstipend er viktig. Da kan vi som er vitenskapelig ansatte få en kontinuitet i forskningen og tid til å publisere, sier Jensen.
Det er Anette Overland som er vikar for Jensen dette året. Overland har doktorgrad i paleobotanikk fra Irland.

Jensen skal bruke stipendperioden til å se på ei lynghei på Gravdal i Lofoten og på hvordan den har vært brukt. Jensen var med på å utføre omfattende botaniske og jordkjemiske analyser av heia på 1990-tallet i forbindelse med et NFR-prosjekt som tok for seg gjengroingsprosessen i kulturlandskapet langs kysten. Vikarstipendet har gitt Jensen muligheten til å knytte vegetasjonshistoriske data til disse resultatene og se på heiutviklinga i et lengre tidsperspektiv.

Blant annet skal hun se om hun kan fange opp når mennesker begynte å bruke heia som sauebeite, og sette dette i sammenheng med det man vet om bosetningsutvikling ellers i regionen. Kulturlandskapet i Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms er nesten like gammelt som i Rogaland. De første sporene etter mennesker ses i form av husdyrbeite, men det er også funnet bygg fra bronsealderen.

Saken er hentet fra Univers nr. 1 2012

 


Sist oppdatert av Ragnhild Nordahl Næss (22.03.2012)

Skriv ut artikkel print symbol
Bilde av forsker foran datamaskin.
Christin E. Jensen finner svar på store spørsmål når hun analyserer pollen. Foto: Terje Tveit
Bilde av to forskere foran mikroskop
Anette Overland (t.h) er vikar for Christin E. Jensen som har forskningsfri i vår. Foto: Terje Tveit
Bilde av kulmp med jord på teskje.
Denne lille klumpen med jord inneholder pollen som kan gi svar på noen av fortidens mysterier. Foto: Terje Tveit
Åpningstider

ARKEOLOGISK MUSEUM:

1. september – 31. mai

tirsdag 11.00–20.00,
onsdag – lørdag 11.00–15.00,
søndag 11.00–16.00,
mandag stengt.  

 
1. juni – 31. august

mandag – fredag 10.00–16.00,
lørdag – søndag  11.00–16.00


Billettpriser

Voksne  kr 50
Barn/honnør/student  kr 20
Familiebillett  kr 100
Student/ansatt UiS  Fri entré


JERNALDERGARDEN:
Hver søndag fra 26. mai til 29. september kl. 11.00–16.00

Hver dag fra 17. juni til 11. august kl. 11.00–16.00


Billettpriser

Voksne kr 50
Barn/honnør/student kr 20
Familiebillett kr 100
Student/ansatt UiS Fri entré