MENY

Tastarustå, Stavanger kommune

Tastarustå er et hovedutbyggingsområde der det skal bygges bydelshus, barnehage og 800 boliger, som vil gi plass for omkring 2000 mennesker.

Tasta-aapen-stor

Fra åpen dag juni 2006

 

De arkeologiske undersøkelsene på Tastarustrå begynte tidlig i mai 2006. Tidligere undersøkelser på Stavangerhalvøya antyder at landskapet på Tasta allerede var velegnet for en økonomi basert på sanking, fangst og jakt og muligvis tidlig jordbruk på overgangen mellom eldre og yngre steinalder. På Øvre og Nedre Tasta er det kjent til sammen 19 faste kulturminner som har vært eller er synlig på markoverflaten, derav 2 hustufter, 13 rundhauger, to langhauger og to helleristninger. Tor Helliesen registreringer fra 1900 angir et omfang av 18 synlige kulturminner som lå på toppen eller langs ryggen av det markerte høydedraget mellom Byfjorden og Store Stokkavatnet. Fornminnene lå, på mindre terrasser enten i skråningen ned til vannet eller på det mindre høydedraget (Byhaugen) i syd ovenfor Lille Stokkavatn. Frem til 1993 er omfanget av synlige kulturminner redusert til restene etter to ødelagte gravhauger, samt to helleristningslokaliteter. I 1999 påviste Rogaland fylkeskommune bebyggelses- og åkerspor under markoverflaten som ble antatt å være overveiende fra jernalderen. I tillegg foreligger det sikre opplysninger om til sammen fem gravfunn, herav er bare to av gravfunnene (fra jernalderen) levert inn til museets samlinger.
Prosjektansvarlig: Gitte Kjeldsen
Feltleder: Niall Armstrong

Etter første utgravningssesong er det funnet store mengder av stolpehuller etter menneskene som bodde på Tastarustå. Det er inntil videre kartlagt 6 sikre langhus som ennå ikke er datert, men antas å ha vært boliger for mennesker fra ca. 1000 år f.Kr frem til i dag. Nær den forhistoriske bebyggelse er det funnet pløyespor etter oldtidsplogen ?arden?. På bosetningsområdet ser vi også restene etter innhegninger til buskapen, bålplasser, samt kokegroper hvor måltidene ble tilberedt. Foruten stolpehull, ildsteder og kokegroper er det funnet gjenstander som keramikk, en ildslagningsstein fra folkevandringstid ( år 400-570 e.Kr.) og en sjelden perle fremstilt av melkekvarts fra vikingtid.
Foruten sikre dateringer av langhusene vil videre arkeologiske og botaniske analyser fortelle mer om hvordan folk bodde, hvor mange de var, og hva de spiste og dyrket på Tastarustå for 3000 år siden.
Gitte Kjeldsen 26.09.06

Andre utgravningssesong på Tastarustå ble avsluttet i august 2007, og stedet er nå frigjort til utbygging. Også i år ble det funnet store mengder spor etter menneskene som bodde der i tidligere tider. Deriblant var det stolpehull fra 6 langhus og flere mindre strukturer. I et par av langhusene ble det funnet uvanlige ovnsstrukturer som ble viet særlig oppmerksomhet.
Ellers kan vi meddele at fjorårets dateringer bekreftet at vi hadde funnet ett hus fra før-romersk jernalder, og to fra både merovingertid og vikingtid. Jordbruksspor kunne dateres tilbake til 4000 år siden, mot slutten av bondesteinalderen. For øvrig kan man lese om den første utgravningssesongen i tidsskriftet ?frá haug ok heidni?, nr 1 2007.
Niall Armstrong 03.10.07