MENY

Hålandsmarka i Time kommune

Da det skal bygges handlepark på Håland sør for Bryne, var det påkrevd å foreta ei utgraving av kulturminnefeltet som berøres av utbygginga.

 Fra juli til november var 11 arkeologer i sving med å undersøke gravrøyser, rydningsrøyser, gardfar, innhegning og bosetningsspor (fig. 1). Forventningene til hva som kunne dukke opp under torva var store, men det skulle etter hvert vise seg at funnene overgikk langt hva vi hadde kunnet forestille oss.

 H%C3%A5landsmarka-oversikt   Figur 1 Oversikt over feltet. Klikk her for stort bilde

Lengst øst i fornminnefeltet lå det en svær gravhaug som var 20 meter i diameter og 2,2 meter høy. Det store gravminnet viste seg å ha tykke jordlag over ei nydelig oppbygd kjernerøys (fig. 2?4). I det sentralt plasserte gravkammeret ble det funnet spyd, bronsespenner, kniv med bevart håndtak av bein, leirkarskår, flint, kvarts og brente bein. Spydet kan tidfestes til 550 e.Kr.

Fig%202%20%C3%B8vre%20sm%C3%A5steinlag%20gravhaug_edited-1   Figur 2 Øvre lag med småstein

Fig-3-store-stein-gravhaug_   Figur 3 Lag med store stein

Fig-4-nedre-sm%C3%A5steinslag-gr   Figur 4 Nedre lag med småstein

Videre var det mulig å skille ut to eldre bygningsfaser under kjernerøysa med de sorterte steinlagene. Mellomfasen er representert av ei sirkulær røys med diameter på åtte meter, mens den eldste fasen utgjør ei rektangulær røys som målte 12 x 5 meter. Den rektangulære røysa i bunnen var karakterisert av en ytterkant av flate, til dels kantstilte steiner (fig. 5). De to yngre, sirkulære røysene var bygd opp over vestlig del av den rektangulære røysa og understreker således en kontinuitet med eldre monumenter på samme sted. Samtidig utgjør den store haugen på Håland et viktig eksempel på den omstendelighet og arbeidsmengde som kan ligge bak bygging av gravminner i forhistorisk tid. Vi får et sjeldent innsyn i dødeomsorg og de ritualer som ble utført i og rundt de synlige gravmonumentene.

 Fig-5-rektangul%C3%A6r-r%C3%B8ys-unde  Fig. 5 Rektangulær røys under gravhaug

Spredt rundt på feltet var det videre registrert 20 rydningsrøyser og to gardfar. Maskinell fjerning av torvlaget på hele høydedraget resulterte i funn av i alt 41 rydningsrøyser, en konsentrasjon med steinartefakter fra eldre steinalder i sør samt eldre bosetningsspor under den store gravhaugen i øst. I tillegg ble det påvist ei rekke groper og smårøyser rundt den store gravhaugen som ikke var synlige på markoverflata.

De tre haugene som lå sør på høydedraget var vide og lave. Til tross for kraftig vegetasjon var det synlig tydelige forsenkninger i to av haugene. Til vår store glede viste det seg etter avtorving at haugene var mindre forstyrret og langt vakrere oppbygd enn det de framsto som på markoverflata (fig. 7). Det som så ut til å være ei stor plyndringsgrop i anlegg 5870 viste seg å være et velbevart kammer med begravelse fra vikingtid. I kammeret ble det funnet vevsverd, linhekle, kniv, saks, nøkler, beslag, spinnehjul, glassperler og 20 små jernnagler som kan har tilhørt et skrin. Kammeret har trolig vært dekket av et overbygg av tre som har råtnet sammen og etterlatt ei stor forsenkning. Dette er viktig lærdom da røyser betegnet som utkasta ut fra ytre observasjon, kan vise seg å være velbevarte både med hensyn til konstruksjon og gjenstandsfunn.

Fig%207%20r%C3%B8ysene%20i%20s%C3%B8r.jpg%20%28205x308%29  Figur 7

Den største haugen i sør viste seg å romme en vikingtidsbegravelse med båt, våpen, smykker og redskaper. Ut fra de 200 bevarte jernnaglene kan båten anslås å ha hatt en lengde på 6,5-7,0 meter. Personen som ble stedt til hvile i en båt fikk med seg sverd, spyd, kniv, sigd, ravperle, glassperle og ei forgylt ringspenne av bronse (fig. 8 og 9). Det ble ikke funnet bevarte rester etter den døde, men ut fra smykkene kan vi anta at det er en mannsbegravelse.

 Fig-8-uttak-av-sverd-fra-b%C3%A5  Fig. 8 Uttak av sverd fra båtgrav

Fig-9-forgylt-ringspenne-fr  Fig. 9 Forgylt ringspenne fra båtgrav

Under kanten av steinsirkelen som knyttes til båtbegravelsen ble det funnet ei eldre urnegrav. De kremerte restene av den avdøde ble funnet sammen med keramikk og deler av tre beinkammer. Den store mengden brente bein, over ett kg, er bestemt til å være fra ei voksen kvinne. I haug 5811, like øst for 5870, ble det funnet bein og leirkarskår innenfor en mindre steinring knytta til en stor stein midt i anlegget. De brente beinene stammer fra minst to individer, et barn og en voksen.

20 meter øst for de tre haugene var det synlig en avlang forhøyning som ikke tidligere var registrert. Etter avtorving ble det klart at det kunne dreie som ei forstyrret rundrøys der kun bunnlaget var bevart i vestlig halvdel. Da vi hadde fått gravd noe nedover i røysa, kom det fram et kammer som til alt hell var plassert noe øst for midten av anlegget slik at det ikke virket berørt av forstyrrelsen i vestlig del. I kanten av kammeret ble det funnet tre grønne glassperler. Dette skulle imidlertid vise seg å kun være en smakebit av hva som ventet lenger nede i gravkammeret. I den ene enden av kammeret ble det funnet en halsring av bronse. Midt i kammeret lå det tre spinnehjul og ei synål. I sørlig ende av kammeret ble det funnet 58 glassperler og ei korsformet, gullbelagt spenne av bronse. De fargerike perlene kan settes sammen til et helt kjede, og funnet av dem skapte et uforglemmelig øyeblikk for utgraverne (fig. 11 ). På spennas bakside var det bevart tekstil fra et finvevd klesplagg av ull. Selve spenna er ornert i et nydelig, finmasket mønster rundt en blomst med tre kronblader (fig. 12). Det kristne smykket har opphav i Irland og liknende funn er gjort på Gausel i Stavanger og Soma i Sandnes. Funnene som oppviser store likheter med spenna fra Håland er tidfestet til 800-tallet e.Kr.

Fig%2010%20Ivrig%20graving%20av%20kammer%20i%20r%C3%B8ys%205_edited-1  Figur 10 Ivrig graving av kammer i røys 5

Fig%2011%20perleb%C3%A5nd%20fra%20r%C3%B8ys%205_edited-1 Figur 11 Perlebånd fra røys 5

 

Fig%2012%20gullbelagt%20bronsespenne%20r%C3%B8ys%205_edited-1   Figur 12 Gullbelagt bronsespenne fra røys 5

 

Gjenstandene fra Håland kan ses på utstillinga Spor i jord på Arkeologisk museum fra 15. mars til 15. august 2009.


Deltakere:
Prosjektansvarlig: Barbro Dahl
Feltledere: Theo Gil
Hilde Frydenberg
Synnøve Thingnæs
Feltassistenter: Nora Pape
Krister Eilertsen
Sean Denham
Silje Øvrebø Foyn
Erlend Nordlie
Therese Jåtten
Solveig Roti Dahl

Naturvitenskapelig ansvarlig: Paula Utigard Sandvik
Makrofossilanalyser: Paula Utigard Sandvik
Pollenanalyser: Lisbeth Prøsch-Danielsen
Fosfatanalyser: Jon Amundsen


Presseomtale:
Jærbladet 01.08.08, 22.08.08, 01.10.08, 24.12.08, 13.03.09, 16.03.09
Stavanger Aftenblad 01.10.08, 04.10.08, 24.10.08, 28.10.08
Rogalands Avis 19.12.08
NRK Rogaland Radio 09.10.08
NRK Rogaland TV 08.10.08
TV Vest (inkl. webTV) 23.10.08
NRK radio - Ut i naturen 02.11.08
Forskning.no ? julekalender luke 8 08.12.08


Populærvitenskapelig artikkel:
Dahl, B. I. 2009: Gravene i Hålandsmarka på Bryne ? en foreløpig smakebit. Frá haug ok hei?ni nr. 1/2009, s. 3-8.


BID
08.07.09