MENY

Tuft på tuft og stein på stein

En ting kan slås fast om de forhistoriske beboerne på Helganeset, de var utrolig glad i å bygge i stein. Totalt har vi nå skilt ut 6-7 tufter, der tre tufter er funnet på Lokalitet D, mens det på Lokalitet A foreløpig er usikkert hvorvidt det er tre eller fire tufter.

Lokalitet D
Totalt er det nå avdekket tre tufter på Lok. D. To av disse er - som nevnt i tidligere nyhetsbrev - trolig fra førromersk jernalder (500-0 f. Kr.). I forrige uke ble vi imidlertid klar over at det er enda en tuft på Lok. D. Denne ble først synlig etter innmåling av stein i området. Kartene viste plutselig et tydelig ryddet område omkranset av stein i den tidligneolittiske delen av feltet. I dette området er det funnet flere A-spisser og sylindriske flekkekjerner av flint og rhyolitt, som er vanlige funn fra eldste delen av yngre steinalder, det vil si tidligneolitikum (4000-3500 f. Kr.). De siste dagene har vi avdekket et kompakt steinlag inne i tuften som trolig er et gulvlag. Det er funnet flere tidligneolittiske gjenstander både over, under og i steinleggingen. I tilknytning til steinleggingen har vi også funnet en sirkulær steinsirkel med en flat helle i midten. Kanskje er dette et stolpehull med skoningsstein og sylstein, hvor en stolpe i boligen har stått. Vi håper å få svar på dette i dagene som kommer.

Den siste uka har vi også undersøkt ferdig de mystiske gropene. Den vestre gropa på lokaliteten viste seg å være mye mer kompleks og forseggjort enn den østre gropa. Ved å formgrave den ene halvdelen ble det klart at gropa bestod av et tykt lag av skjørbrent stein i toppen over et tykt fettholdig kullag i likhet med i den østre gropa. Det er nærliggende å sammenligne våre groper med de nordnorske hellegropene som har blitt brukt til koking av spekk og tran. Den største likheten er det fettholdige kullaget i bunnen av gropene. Undersøkelser av hellegroper i Nord-Norge har vist at det sammenkittete og fettholdige laget i hellegropene inneholder rester etter organisk fett fra marine dyr. Vi har derfor tatt ut en rekke prøver som vi håper kan gi en forklaring på gropenes funksjon og hvilke rester kullaget består av. I likhet med i hellegropene kan vi også slå fast at det har vært gjort opp ild i gropene. I hellegropene har man lagt stein oppå og innimellom det glødende treverket for at varmen skal holde lenge. Beretninger fra 1500-tallet forteller at ?glødende stein og spekk ble lagt lagvis i utgravde groper i bakken, spekket smeltet, oljen fløt opp og kunne deretter øses ut? (Schanche 1992:33). Våre groper er imidlertid ikke foret med store heller, slik som i Nord-Norge. Det blir utrolig spennende å se hvilke resultater og svar prøvene kan gi.
Etter planen skal undersøkelsene på Lok. D avsluttes førstkommende fredag 7. juli. 
  

Lokalitet A
På Lok. A vil vi løpet av de nærmeste dagene bli ferdig med å grave kulturlaget i Tuft 1. Kulturlaget har den siste uka gitt noen fantastisk flotte dekorerte keramikkskår. Skårene består av både snorstempeldekor, sikksakk mønster og flere dekorstiler på samme skår. Tuft 1 har imidlertid ført til en del hodebry den siste tiden, ettersom det er stein på stein på hele flaten. Det har derfor vært vanskelig å få en oversikt over kulturlagets avgrensning i den søndre delen av tuftområdet. Dagene som kommer vil vise hva som har skjedd i området, men det ser for tiden ut til at området har vært brukt i to faser. En eldre bolig har blitt ødelagt ved anleggelsen av en yngre hustuft. Det mørkeste kulturlaget i nordre del av Tuft 1 ble under forundersøkelsene datert til 3610 BP som er 400 år yngre enn dateringene fra det litt lysere kulturlaget i sør. Det ser derfor ut til å være to tufter oppå hverandre, der rydningssteinen fra den yngste fasen er kastet oppå den eldste tufta. Vi har klart å skille ut to steinvegger som ikke kan høre sammen, dette bidrar også til tolkningen om at det er to faser i området definert som Tuft 1. Det ser derfor ut til at vi må introdusere en fjerde tuft på Lok. A.

I tillegg til gravingene i tufta har vi fortsatt å grave i aktivitetsområdet på flaten. Her er det store mengder funn, men alt stammer fra produksjonen av redskaper. Kun et par redskaper er funnet på flaten og det ser derfor ut til at vi har et tydelig skille mellom boligområdene og aktivitetsområdet.

Til sist vil jeg kort nevne at vi nå har 40 skiferspisser kun fra Tuft 1 området. Dette er helt klart det største antallet skiferspisser som er funnet på én boplass i Rogaland. Så alle kan se frem til mange flotte funn i utstillingen ?Spor i jord? på Arkeologisk museum etter hvert.

Tekst: Annette Solberg (Prosjektansvarlig)

Litteratur:
Schanche, Kjersti
1992 Den funntomme perioden. Nord-Troms og Finnmark i det første årtusen e. Kr. FOK-programmets skriftserie nr. 2, Norges allmennvitenskapelige forskningsråd, Oslo