MENY

Få funn på Eigerøya

Utgravingene på Eigerøya er avsluttet, uten at det ble gjort de store funnene. Men endel trekull ble funnet. Disse skal analyseres og vil kanskje gi noen svar på hva som har foregått på stedet.

På 1970-tallet, i sammenheng med Aker Solutions utbygginger, ble det gjort arkeologiske utgravinger av svært funnrike steinalderboplasser på Eigerøya.

Da Aker ønsket å utvide industriområdet tett opp til områdene hvor de mange utgravingene hadde foregått, var det naturlig å tenke seg at funnrikdommen ville fortsette også i det nye området. Ved fylkeskommunens registreringer var det imidlertid ikke gjort de store mengdene funn som en kanskje kunne ha forventet, så vi innledet arbeidet med å grave 0,5 x 0,5 m store groper i nærheten av de groper hvor fylkets arkeologer hadde gjort funn i tidligere.

Etter mange utgravde ruter hadde ikke funnmengden økt særlig mye, og vi begynte å lure på hvorfor dette fine området tilsynelatende ikke var blitt brukt i samme omfang som det rett nord for oss, der hvor så mange og fine funn var blitt gravd frem på 1970-tallet.

Et svar kan være praktisk orientert - kanskje det blåste og regnet for mye, uten at der fantes så mye ly?
Et annet svar kan være at mange ting skjedde her – men at de materielle sporene ikke var laget av flint eller andre steinmaterialer. Vi fant nemlig ganske mange forkullede småbiter av tre i våre groper. Noen inneholdt ingen, noen inneholdt ganske mange eller svært mange kullbiter. De kan allikevel med litt hell gi oss en god del informasjon om hva som har foregått på dette - ellers så funntomme - stedet.

Trekull kommer ikke av seg selv. Trekull kan oppstå ved skogbrann, men også i ildsteder. Mengden av våre trekullbiter lå så vidt ujevnt fordelt i gropene at vi ikke helt tror på skogbrann som opphav for bitene.

På Arkeologisk Museum kan vi analysere trekullet for å gjøre artsbestemmelser, dvs. avgjøre hva slags treslag trekullet stammer fra. Vi kan også gjøre aldersanalyser ved C14-metoden. Hvis vi kan bekrefte at trekullet stammer fra ildsteder – og kanskje mange ildsteder over lang tid – kan vi nærme oss andre tolkninger av bruken av stedet enn de rent praktiske. Vakthold ut mot havet? Møtesteder?
Kanskje vi har noen flere svar til høsten.


Tekst og foto: Eva Schaller Åhrberg