MENY

Oppstart av utgravingene i Sømmevågen, Sola kommune

I forbindelse med utvidelse av Tanangerveien (Rv509) og etableringen av nye kryssløsninger ved Stavanger lufthavn Sola i Sola kommune, skal Arkeologisk museum, UiS i 2013 undersøke to steinalderboplasser og tre boplassområder med spor etter jordbruksbosetning fra bronse-/jernalder.

Det er Statens vegvesen som er tiltakshaver for utbyggingen, og det er Rogaland fylkeskommunes registreringer i 2011 som utgjør grunnlaget for de arkeologiske utgravingene. De arkeologiske undersøkelsene startet 25.04 og vil vare til ut på høsten 2013. Så langt (pr. uke 21) er den ene steinalderboplassen (Lok 10) og to av bronse-/jernalderboplassene avdekket (id 150765 og id 150766).

Sømme lok. 10 – en boplass fra første del av yngre steinalder og siste del av eldre steinalder

Et idyllisk og tilsynelatende urørt småknauset beitelandskap, omkranset av store lauvtrær, var det første inntrykket vi fikk av steinalderboplassen i Sømmevågen som skal undersøkes gjennom sommeren 2013. Med et høyere havnivå, var det lett å se for seg hvordan dette landskapet har formet flere sørvendte lune viker i et langgrunt skjærgårdslandskap som i perioder har strukket seg helt fra Sømmevågen i nord til Solavika i sør.

Plassen må ha vært attraktiv gjennom store deler av forhistorien. De innledende undersøkelsene som var foretatt av fylkeskommunen, indikerte at det hadde ligget en boplass fra første del av yngre steinalder i dette området. Det var dokumentert et intakt boplasslag med mye funn av flint, kullfragmenter og skjørbrent stein.

Det er alltid interessant hvordan førsteinntrykket av et boplassområde endrer seg etter hvert som undersøkelsen skrider fram. Det tar tid å få en dypere forståelse for området, både mentalt og rent fysisk! Og vi kan trygt si at førsteinntrykket av Sømmeboplassen har endret seg i løpet av de første ukene av undersøkelsene. Det intakte boplasslaget fra første del av yngre steinalder som fylkeskommunen registrerte, er så absolutt tilstede.

Laget inneholder store mengder av avfallsmateriale fra produksjon av redskaper av flint, fin svart kvartsitt, kvarts og rhyolitt. Vi har funnet særlig mange pilspisser, karakteristiske for første del av yngre steinalder. Vi har også enkelte ørsmå fragmenter av bein, noe som gir oss håp om gode bevaringsforhold for organisk materiale i boplasslaget. Det som imidlertid har komplisert undersøkelsen, er et stort antall rør, kabel,- og grøftetraséer som går på kryss og tvers gjennom området. Blant annet finner vi rester etter kabler etter tyskernes kommunikasjonssystem som gjennomborer beitemarken i flere retninger. Området er altså dessverre ikke så urørt som vi håpet på innledningsvis.

En annen overraskelse er den store akkumulasjonen av masser, særlig i de øvre delene av boplassen. Det er fremdeles et åpent spørsmål hvordan disse jordmassene er dannet, men vi håper at analyser av pollenprøver vil kunne gi oss noen svar.

Det som er svært interessant er at det under disse lagene er gjort funn av avslag av flint i grusholdige masser. En nydelig meisel av grønnstein, indikerer at vi i denne delen av undersøkelsesområdet kan finne boplasspor fra den siste delen av eldre steinalder.
 

UiS logo