MENY

Gode bevaringsforhold for bein

I løpet av de første to måneder på bronse-/jernalder utgravningen i Sømmevågen er det funnet en stor mengde bein, hovedsakelig brente. Det er ikke uvanlig at en finner skjeletter av husdyr i matjorda ved arkeologiske utgravinger. Disse skjelettene er imidlertid nesten alltid moderne.

I løpet av de første to måneder på bronse-/jernalder utgravningen i Sømmevågen er det funnet en stor mengde bein, hovedsakelig brente.  Det er ikke uvanlig at en finner skjeletter av husdyr i matjorda ved arkeologiske utgravinger.  Disse skjelettene er imidlertid nesten alltid moderne.

Fra Sømmevågen har vi også eksempler på moderne dyreskjeletter. I en grop like ved huset fra yngre jernalder fant vi flere tenner og kjevebein av lam som har vært mellom 7 og 10 måneder gamle da de ble slaktet. På grunn av de gode bevaringsforholdene i Sømmevågen trodde vi først at disse hodene var forhistoriske. En nærmere kikk på beina viste imidlertid at hodene har vært delt på langs med en maskinsag.

Men det er ikke bare moderne bein vi finner.  Under avdekkingen av utgravingsfeltet har vi påvist en rekke beinfragmenter.  De fleste av disse er fra ulike strukturer og nedgravninger, f.eks. groper og stolpehull, men en god del er også funnet i overflaten av den sandete undergrunnen.  De aller fleste beinene er brente, men det er også funnet enkelte ubrent bein.  Generelt sett er bevaringsforholdene for ubrente bein svært dårlige i den sure jorda på Vestlandet. I Sømmevågen er det imidlertid mye fin sand i undergrunnen, noe som bedrer bevaringsforholdene betraktelig.

Fyllmassen fra de ulike strukturene med bein blir siktet i såld med 2mm maskevidde.  På denne måten kan vi fange opp selv de minste fragmenter.  Foreløpig har vi ikke gjort noen inngående analyse av beinfragmentene, men så langt ser det ut til å være både husdyr (storfe, sau og gris) og ville dyrearter (fugl, fisk og små pattedyr) i materialet.

De mange beina er et viktig materiale for å forstå boplassområdet i Sømmevågen. De forteller bl.a. om hvilke husdyr som fantes og hvilke dyr som ble jaktet. En nærmere analyse kan også si oss mye om hvordan dyrene er partert og hvor mye av selve dyret som ble benyttet. Spredningen av bein, og hvor de blir funnet (f.eks. i stolpehull, i avfallsgroper o.l.) forteller også om hvordan boplassene har vært organisert. Det meste av beinene er trolig slakte- og matavfall, men en nærmere analyse av artssammensetningen og funnkonteksten kan også avsløre offernedleggelser og rituell aktivitet på boplassen.


Tekst: Dr. Sean Denham

Osteoarkeolog

Sømmevågen-prosjektet
 

 

UiS logo