MENY

Å utvikle framtidas fortidsforskning

Arkeologisk museum skal bruke ny teknologi og nye vitenskapelige metoder for å belyse arkeologiske problemstillinger

Bilde av halskrage, armringer og belteplate i bronse. Halskrage, armringer og belteplate. Gravfunn fra Rege i Sola. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum.

Ambisjonen ved Arkeolgisk museum, Universitetet i Stavanger, er å stadig forbedre alle stadier av forvaltningen for å optimalisere informasjonspotensialet til samlingene, naturvitenskaplige som arkeologiske, og sikre dette som vitenskapelig kildemateriale. Introduksjonen av digitale verktøy stiller oss ovenfor mange nye muligheter og utfordringer innen feltmetodikk og samlingsforvaltning. AM har som mål å være en aktør i bruk, implementering og utvikling av nye digitale verktøy og metoder.

Nye metoder - ny viten

Innen konserveringsmetodikk åpner ny analyseteknologi for muligheter for å bedre forstå kompliserte materialer og prosesser. Det er et mål å rekonstruere materialets tafonomiske historie for korrekt fortolkning på alle nivåer. Like viktig og like utfordrende er det å ekstrapolere fra fortid og nåtid inn i fremtiden for å kunne vurdere effekten av forvaltningspraksis i dag.

Med den generelle teknologiutviklingen er også bruk av ulike naturvitenskapelige analyser for å belyse arkeologiske problemstillinger blitt stadig viktigere. I tillegg er nye modelleringsverktøy og statistisk programvare i utvikling. Museet har som mål implementere disse verktøyene som gir ny viten i forhold til naturvitenskapelige problemstillinger knyttet til menneskets bruk av landskapet. Museet må også bygge erfaring og kompetanse ved å ta i bruk nye naturvitenskapelige metoder på eget materiale.

Samarbeid på tvers

Det er viktig at museets samlinger og arkiver aktiviseres på ulike nivåer. De fleste studier av fortida forutsetter grunnlagsarbeid med hensyn til arkeologisk og naturvitenskapelig empiri. Et skritt på veien mellom grunnleggende empiriske studier og mer overordnede diskusjoner relatert til temaene, er syntetiserende sammenfatninger.

En annen form for metodeutvikling er å øke forståelsen av hvordan visse prosesser kan gjenkjennes i det konkrete materialet. Dette kan gjøres ved å knytte naturvitenskapelig og arkeologisk materiale fra forvaltnings- og forskningsprosjekter sammen med metadata og miljøvariabler i tverrfaglige kvantitative eller kvalitative analyser. Dette danner grunnlag for å studere tverrfaglige forskningstema på mikro- og makronivå.

For mange av de nevnte temaene er kunnskap om andre fagfelt vesentlig, og det er naturlig med et samarbeid på tvers av faggrenser. Å holde seg oppdatert på, og å ta i bruk metodikk fra ulike fagfelt inkluderer også utvikling innen andre humantistiske og samfunnsvitenskaplige fag.

UiS logo