MENY

Fortiden som struktur og handlingsrom

Ved å studere de lange linjene i forhistorien, kan vi få ny forståelse også om vår tid.

Bilde av en fuglefigur i kleberstein Fuglefigur i kleberstein fra steinalderen, funnet på Høyland i Sandnes. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger

De siste tiårenes enorme data-tilfang innen naturvitenskap og arkeologi har gitt oss bedre muligheter for å studere historisiteten i den lange historien og gitt museumsfagene en åpning mot og en interesse for de forhistoriske individene, deres handlinger og deres handlingsrom og for hvordan det kollektive eller kulturelle minnet kan forme utviklingen.

De lange linjene

Til grunn for museumsfagenes arbeidsmetode ligger også en erkjennelse av at kunnskapstilegnelse og historieforståelse forutsetter et langtidsperspektiv. Vi har behov for å studere de lange linjene for å forstå historiens utvikling, dens årsak og virkning. Dette har gitt oss muligheten til å studere endringsprosesser over lang tid, inkludert transhistoriske prosesser som er overordnet individet (miljø, klima, sosiale enheter og strukturer). En grunnleggende forståelse av at det fysiske landskapet vi lever i og de prosessene som skaper endringer i livsmiljøet forutsetter også et langtidsperspektiv.

Dagsaktuell kunnskap

Fagene studerer (med andre ord) relasjonen mellom sosiale strukturer og historie, mellom individenes valg, de økonomiske og økologiske prosessene som de til dels kan påvirke og bestemme utfallet av, og de sosiale nettverkene og kollektivene som de inngår i. Vi har fått økt innsikt i hvordan forhistoriske mennesker forholdt seg til og håndterte sosiale, økonomiske og økologiske overganger.

Museumsfagene gjør det mulig å kombinere ulike analytiske nivå (mikro/makro) gjennom studier av overordnende sosiale og økologiske prosesser og individenes handlingsrom. De kan dermed bidra med dagsaktuell kunnskap i diskusjoner som foregår på andre plattformer, både i og utenfor akademia. Å øke kunnskapen om hva som ligger bak omfattende endringer i materiell kultur, som trolig har krevd forutgående endringer i persepsjon og kan betegnes som paradigmeskifter, vil ha betydning for forståelsen av endringsprosesser som skjer i vår egen tid. Det vil ikke minst være et viktig redskap i riktig forvaltning av våre natur-ressurser og vår kulturarv.