MENY

10 juleskikker med gamle røtter

Vår tradisjonelle julefeiring har røtter lang tilbake i tid. Vintermåneden fra midten av november til midten av desember het Ylir i den gamle norrøne kalenderen. Det opprinnelige ordet for jul var Jòl. Her er 10 tradisjoner vi har i dag, som har sterke bånd til forhistoriens markering av den mørkeste tiden på året.

Bilde av juleformidling på Arkeologisk museum. mange av dagens juletradisjoner har røtter langt tilbake i tid.

1. Juleøl

Juleøl skal ha blitt brygget i mer enn 4000 år. Øl er brygget på spirende korn, var sett på som hellig og gav livskraft nettopp på grunn av dette. I Gulatingsloven ble det lovfestet at det skulle brygges øl til jul, og det skulle drikkes opp innen jula var over.
Germanernes drikkeskikker var kjent allerede da Romerriket var på sitt største på 200-tallet. Det var strenge regler for drikke og servering av mjød og øl. Med drikken inngikk man avtaler og allianser, og den var sentral i kulten.

2. Halm til jul

Den gylne halmen var hellig og har blitt tillagt spesielle egenskaper. Fra hele landet kjenner man skikken med å ta inn halm i stua til jul – halmen ble båret inn i stua julaften og der lå folk på flatseng julenatta. Noen steder var det forestillinger om at det var tryggest å være samlet den lengste natta i året. Den magiske kraften i julehalmen kunne også verne dyrene mot sykdom og uhell i fjøset. Det ble bundet kors av den og hengt opp til vern. Det ble også laget tak-kroner eller uroer for å henge over bordet i huset eller over barnas seng. I dag er det jo vanlig å pynte med for eksempel halmbukker eller juletrepynt av halm.

3. Julekrydder

Krydder var svært kostbart når det først kom til Europa i middelalderen, og derfor var det i begynnelsen bare konger, adelsfolk og geistlige som hadde råd til å spise det. Krydder og urter ble brukt både for de medisinske egenskapene og for smakens skyld. Den kjente abbedissen Hildegard av Bingen anbefaler krydderkaker med kanel, muskat og nellik som skal virke beroligende for kropp og sjel. Det kan jo være lurt i førjulsstresset. Og ingrediensene finnes jo også i pepperkaker, så ta en bit, om ikke annet så for nervenes skyld. Men krydder ble ikke bare brukt i pepperkaker, men også i drikke. Vår julegløgg er en nordisk variant av glühwein, som er varm, krydret vin. Krydder, urter og honning ble tilsatt vinen for å forbedre smaken og for å gi medisinske egenskaper. Krydret vin har tradisjon helt tilbake til Hippokrates, legekunstens far, som levde omkring 500 f.Kr.

4. Vintergrønt

Når vi pynter med vintergrønt til jul er vi del av en lang tradisjon. Å ta inn einer, gran eller furukvister symboliserte evig liv og solens udødelighet. Ved å ta inn vintergrønt førte man livet inn i huset. Og grønne busker med røde bær, som barlind og kristtorn, har også en sterk symbolkraft.
Rødt er også en farge som er tillagt en sterk kraft. Rødt er fargen til blodet, det er livets farge. Rødfargen er guddommelig og representerer høytid, både før og nå.

5. Lysfest

Onsdag 21. desember er det vintersolverv. Har du lysene klare? Man skulle nemlig la et lys brenne gjennom den mørkeste og lengste natten i året.
De første lysene ble laget av bivoks til bruk i gudstjeneste, og kom til landet med kristendommen. I flere graver fra vikingtiden, blant annet i Gunnarshaugene på Karmøy, er det gjort funn av voks som sannsynligvis er fra lys.
Etter den romerske kalenderen var 13. desember vintersolverv, og den lengste natten i året. Lussi langnatt var en magisk natt fylt av overtro og uhygge, og man måtte holde seg innendørs. Vintersolvervets helgen i kristendommen opptrer med lys. Lucia, som var en ung kvinne som led martyrdøden 13. desember år 303, er lysets helgen og navnet betyr «den lysende».

6. Grøt

Grøten har lange tradisjoner i norsk kultur og ble spist både til frokost, middag, dessert, i bryllup og i begravelse. Både brødet og grøten er like gammelt som jordbruket som kommer hit i slutten av steinalderen. Den første kornsorten som ble dyrket var bygg. Kornet, som er et av de viktigste produktene i jordbruket, har hatt stor betydning i feiringen av Jól eller solsnu, og fortsatt i dag hører ekstra godt bakverk med til julefeiringen. Skikken med mandel i grøten stammer fra Middelalderen og Frankrike. Mandelens finner ble kveldens festkonge.

7. Fugler

Fugler hører til den tradisjonelle julepynten, som et varsel om at et godt nytt år skal komme.
Og setter du opp julenek til småfuglene? Småfuglene ble gjerne kalt tiende – altså budbringere. I tidligere tider var det viktig at det kom fugler i juleneket. Det var et varsel om at neste år skulle bli et godt og fruktbart år.

8. Pynte med gull

Gull har vært gudenes metall opp gjennom store deler av forhistorien. Mennesker i viktige posisjoner har lånt litt av glansen gjennom å bære smykker av gull. I religiøse og politiske sammenkomster som ved Jól hadde gullet en viktig funksjon. Og de store vendepunktene i årssyklusen, der solen snudde, har inntatt en sentral plass i de fortidige menneskers bevissthet. Midtvinter er et sentralt vendepunkt og en kritisk fase når solen skulle lokkes tilbake. Slike vendepunkt vinner også innpass i ulike materielle uttrykk – som gullbrakteater. Og hvem vet, kanskje assosierte jernaldermennesket gullet i brakteatene med det gylne skinnet i modent korn

9. «Inn og ut-kaker»

Kornet er en hellig gudegave. Man trodde at kraften samlet seg i de siste nekene på åkeren. For å fange livsånden og fruktbarheten og føre den tilbake til dyrene og jorden ble det bakt et brød av det siste kornet – ei såkake.  Denne sto framme hele jula, på denne måten tok den opp i seg de sterke kreftene i høytiden. Smulene som var igjen ble stødd utover åkeren sammen med såkornet for den nye avlingen, slik sikret man at kraften ble ført tilbake til åkeren. I dag tar vi jo ofte småkaker inn og ut av stua gjennom hele jula, uten at de alltid blir spist, kan hende samler det seg juletidstyrke i dem?

10. Julenissen

Den rike høvdingen eller småkongen ble etter sin død lagt i haug ved gården. Odelshaugen etter den som ryddet/eide gården var en eiendomsmarkør. Troen på de underjordiske kreftene og at forfedrene levde videre kom til uttrykk gjennom ofringer av øl og mat til haugkallen ved store høytider, og særlig ved Jól da skillet mellom lyset og mørket var svakt. Trolig var det denne skikkelsen som etter kristningen flyttet inn i fjøset, og skulle ha grøten servert der på julekvelden for ikke å lage bråk. Og vår julenisse er en blanding av den gamle haugbonden og helgenskikkelsen St. Nikolaus. Fortsatt er det jo noen som setter ut grøt til nissen i jula.