MENY

130 år med kulturminneforvaltning

Med boka «Kulturarv i nåtid og framtid» har Grete Lillehammer satt den lokale og regionale forvaltningen av kulturminnevernet i en historisk ramme.

  • Bilde av Arkeolog Tor Helliesen fra 1910.
    Entomolog, konservator og museumsbestyrer Tor Helliesen på feltarbeid ca. 1910. Foto: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
  • Bilde av utgraving i 1980
    Maskinell flateavdekking og avtorving av markoverflate. Metode tatt i bruk for første gang under Forsandundersøkelsene i 1980. Arkeolog Trond Løken følger med på resultatet av maskinførernes fjerning av jord med grabben. Fra Berge, Forsand kommune, Ryfylke. Foto: Asbjørn Simonsen, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
  • Utgraving av isbjørnskjelett i kjeller.
    Utgraving av isbjørnskjelett fra slutten av istiden ca. 10.600 f.Kr. Geologene Asbjørn Simonsen (t.h) og Per Blystad undersøker funnstedet i kjelleren i et bolighus på Finnøy i 1982. Foto: Lotte Selsig, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
  • Kongen og Dronningen på besøk på Jernaldergarden.
    Kongelig besøk på Jernaldergarden på Ullandhaug i 2006. Arkeolog Bjørn Myhre i midte viser dronning Sonja og ordfører i Stavanger Leiv Johan Sevland vei til gårdsanlegget. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
  • Bilde av forsiden til AM-profil nr. 8.
    Boka "kulturarv i i nåtid og framtid" kan leses på nett eller kjøpes i butikken på Arkeologisk museum.

Arkeologisk museum er det yngste av universitetsmuseene i Norge. Museet forvalter løse kulturminner i Rogaland, og samlingene er basert på den materielle kulturarven fra før 1536 e.kr. Gjennom en 130 år lang reise fra by- og landsdelsmuseum til Universitetsmuseum har Arkeologisk museum vært gjennom store forvaltningsendringer og etableringer av tverrfaglig forskning.

Hvordan er sammenhengen mellom kulturforvaltning, forskning på forhistorien og kunnskapsproduksjon om vår arkeologiske kulturarv ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

«Kulturarv i nåtid og framtid» er en historisk oversikt og problematisering av kulturminneforvaltning og forskning i Rogaland helt tilbake til dens spede start mot slutten av 1800-tallet.

Her presenteres også en statusrapport over nåværende kunnskapshull og strategiske forskningsplaner. Med over 230 bilder gir publikasjonen et unikt innblikk i museets lange og stolte historie, forskningsmetoder, resultater og utfordringer.

- Jeg har koblet sammen forvaltning og forskning og ønsket å få fram menneskene i forvaltningen. Og som en rød tråd gjennom det hele ligger forvaltningen av de arkeologiske kulturminnene og kulturmiljøene, sier Grete Lillehammer.

Boka lanseres fredag 13. januar kl 10:45, sammen med to andre av museets nye publikasjoner. Alle er velkomne til lansering i biblioteket på Arkeologisk museum. 

Lang historie med tverrfaglighet

Arkeologien og kulturminnevernet har dype røtter i Rogaland. Allerede før Stavanger Museum ble stiftet i 1877 var det arkeologiske registreringer i regionen. Da var det Bergens Museum som hadde hovedansvaret for forvaltningen av løse funn.
Den første arkeologen ved Stavanger Museum var Anton Wilhelm Brøgger, som var ansatt fra 1909 til 1913. Så tidlig som i 1907 var han med på utgraving av Vistehola i Randaberg, sammen med naturvitenskapsmannen Tor Helliesen.

Allerede ved stiftelsen av Stavanger museum var det en forutsetning av at det ble utført forskning ved museet. Museet hadde en egen arkeologisk-kulturhistorisk avdeling, og Arkeologisk museum ble skilt ut som eget museum, Arkeologisk museum i Stavanger (AmS), i 1975.

Da Arkeologisk museum så dagens lys for 42 år siden, stod det tverrfaglige sterkt. Det naturhistoriske skulle integreres i den arkeologiske kulturminneforvaltningen, noe Lillehammer mener er viktig entreprenørskap.
Fortsatt utmerker Arkeologisk museum seg ved sitt tverrfaglige særpreg, med hovedvekt på forskning, forvaltning og formidling av arkeologiske, miljøarkeologiske og naturvitenskapelige kildesamlinger.

Bestilling fra Riksantikvaren

For å finne bakgrunnen for publikasjonen må vi tilbake til 2006. Da mottok Arkeologisk museum og de fire andre universitetsmuseene som forvalter arkeologiske samlinger i Norge  oppdrag fra Riksantikvaren om å lage  faglige program for forvaltningsvirksomheten ved museene. AmS sin plan, som fikk navnet «Kulturarv i nåtid og framtid», ble presentert for Riksantikvaren i 2012. Dagens publikasjon er en oppdatert og redigert versjon av dette programmet, som blant annet tar for seg endringer som har kommet etter at museet ble en del av Universitetet i Stavanger i 2009.

- For forskningen har det å bli et universitetsmuseum vært viktig, og vi driver med problemrettet, forskningsorientert kulturminneforvaltning som passer godt i en universitetsramme, sier Lillehammer. Hun påpeker at fusjoneringen med UiS også har gitt forskning muligheter til å tette kunnskapshull og finne nye satsninger på samarbeid og videreutvikling innenfor aktuelle temaer og prosjektområder.

Samfunnsansvar

Lillehammer har gjennom hele boken hatt kunnskapsstyrt forvaltning av kulturminnene som rettesnor. Dette stod også i oppdraget fra Riksantikvaren. Hun har sett på nasjonale lover og retningslinjer, og hvordan disse har påvirket arbeidet lokalt og regionalt.

Lillehammer er også veldig opptatt av samfunnsansvaret til museet og de museumsansatte.

- Vi må passe oss for å drive forvaltning på autopilot, advarer Lillehammer. Hun er opptatt av at forvaltningsoppgavene skal knyttes til museet og det museale arbeidet.
- Det er viktig å understreke at museet ikke er et sekretariat, og at de som jobber her ikke jobber på et utgravningskontor. Vi må stille spørsmål med hva vi skal gjøre med det vi finner. Det skal brukes til noe.

I boken tar hun for seg mange av museets prosjekter, hun ser på metoder og resultater. Hva har kommet ut av metodene, og hvordan løses oppgavene?

Lang fartstid

Bente Brønnick har sammen med Lillehammer funnet de over 230 bildene til boka,  Svanlaug Takle har hjulpet til med å holde orden på faglitteraturen og Ingund Svendsen har hatt det grafiske ansvaret.

- Alle tre er veldig kvalitetsbevisste og det har vært inspirerende å ha dem med i prosjektet, sier Lillehammer, og retter også en stor takk til alle bidragsytere og redaktør for boka, Einar Solheim Pedersen.

Professor Grete Lillehammer ble pensjonist i fjor høst, etter nærmere 40 år som ansatt på Arkeologisk museum. Hun har en doktorgrad i arkeologi med fokus på forvaltningen av våre kulturminner, og er internasjonalt anerkjent blant annet for sin forskning på barnet og familiens rolle i forhistorien. 

Tekst: Ragnhild Nordahl Næss

Kilder: Kulturarv i nåtid og framtid, Grete Lillehammer m.fl.

UiS logo
Bilde av Grete Lillehammer på utgraving.

Professor Grete Lillehammer har skrevet boken "Kulturarv i nåtid og framtid". Her fra en tidligere utgraving for Arkeologisk museum, hvor Lillehammer har vært ansatt siden 1978.