MENY

Åpen dag 17. juli på utgravningsfeltene på Judaberg

Søndag 17. juli kl. 16.00 inviterer vi publikum til Åpen dag på utgravningsfeltene på Judaberg i Finnøy kommune. Vi får se hvordan arkeologene arbeider og hva de har funnet. Det blir vist fram funn av hustufter fra eldre jernalder, felter med kokegroper, grav fra vikingtid, gamle veifar og mye annet. Arkeologene Olle Hemdorrf og Yvonne Dahl viser frem.

Finnøy kommune har svært mange registrerte kulturminner, men få av disse er undersøkt arkeologisk. Etter en registrering utført av Rogaland Fylkeskommune i 2009, visste vi at man hadde bosetningsspor i form av stolper, kokegroper og ildsteder, samt spor etter forhistorisk dyrkning i form av ardspor. En gravrøys ble også nyregistrert ytterst på Hauskjeneset, ned mot sjøen ved Laberg.
Årets undersøkelse på Finnøy foregår på gårdene Hauskje og Haga, og fordeler seg på 4 ulike lokaliteter (funnsteder) i Judaberg sentrum, omkring 150-350 m nord og nordvest for fergekaien. Avdekkingen (dvs fjerningen av matjord for å se etter nedgravde spor i undergrunnen) tok til første uken i juni, og etter en drøy måneds arbeid har vi foreløpig følgende funn på de ulike lokalitetene:

Hauskje. Husmannsplasser, bosetningsspor, gravrøys og steinlegning. (Lokalitet 10)
Området heter Hauskjeneset og er den største av de 4 lokalitetene. Hauskjeneset tilhører gården Hauskje som utmerker seg som en av sentralgårdene på øya. Selve Hauskjeneset er i historisk tid, helt opp til 1909, et område tradisjonelt brukt av husmenn og strandsittere. Spor etter disse tuftene er synlige og vi har gravd sjakter gjennom disse for å undersøke om husmannstuftene kunne ligge oppå eldre bosetninger. I tilknytning til husmannstuftene har vi funnet en del 1800-talls glass, glaserte leirskår, tønnebeslag og noen fragmenter av 1700-talls krittpiper, men mest interessant er funn av en pen liten bryne og en køllelignede gjenstand i kleberstein som vi antar hører hjemme i tidlig middelalder.

På flatene rundt husmannstuftene har vi funnet stolpehull (avtrykk etter nedgravde stolper), ildsteder, kokegroper (steinfylte ildsteder som ble benyttet til matlaging) og eldre avsviings- og dyrkningslag. Dette avsviing- og dyrkningslaget avtegner seg som mørkere lag under dagens matjord, og vitner om forhistorisk rydding, åker- og beitebruk. Disse forhistoriske lagene undersøkes av pollenbotanikere ved uttak av pollenserier og makrofossilprøver fra de ulike lagene. Pollen og makrofossiler (frø og korn) vil kunne fortelle om hva som er dyrket og nærmere tidfeste når man har dyrket eller hatt dyr på beite. Bosetningssporene i form av stolpehullene, ildstedene og kokegropene snittes og dokumenteres fortløpende. Foreløpig ser vi konturene av ett mulig treskipet hus (treskipet hus vil si at man har hatt en dobbel rekke av takbærende stolper). Det er ikke er mulig å si noe om alderen på huset ennå, annet enn at det sannsynligvis tilhører perioden eldre jernalder (500 f.Kr. ? 550 e.Kr.). Stolpene fra dette huset vil vi ta dateringsprøver av i løpet av utgravningen. På berget bak flaten med bosetningsspor, har vi funnet en lav steinpakning. Som vi utfra funn av brente bein, dekorert keramikk og kleberkarskår antar er en rest etter en delvis fjernet gravrøys. Skåret fra kleberkaret har et utseende karakteristisk for kar fra førromersk jernalder (500 f.Kr. - 0). Røysen skal undersøkes nærmere denne uken.
I beitemarka på østsiden av Hauskjeneset ned mot sjøen ved Laberg, har vi en flott gravrøys og en lang steinpakning med ukjent funksjon. Området har mange kjente hauger og røyser, men denne er nyregistrert og ukjent for både lokale og oss arkeologer. Røysa er ganske lav, og lå rett under torven. Den er rund-oval og omkring 7 m i diameter, og inneholder muligens to gravlegginger. Fasongen og plasseringen av steinene viser en opprinnelig rundt røys i bunn- og deretter kan det se ut som om det er lagt opp en liten rund røys i ytterkant av den opprinnelige røysa. Ved avdekking og fremrensing av røysa har vi funnet små dekorerte keramikkskår, utfra dekoren foreløpig datert til eldre jernalder, samt 2 kraftige nagler (mulige båtnagler). Graving av røysen starter denne uken. Noen meter sør for gravrøysa, fra sjøsiden og innover mot Hauskjeneset, strekker det seg en over 2 m bred og omkring 25 m lang steinpakning. Hvilken funksjon dette anlegget har er uvisst. Det kan ha vært mening å skape en barriere mellom gravrøys og det øvrige området, eller steinpakningen kan ha fungert som del av et veifar ned mot Laberg.
På lokalitet 10, Hauskjeneset har man en unik mulighet til å undersøke tid- og bruksforholdet mellom ulike aktiviteter og fornminner, altså forholdet mellom hus, åker og gravrøys.

Hauskje. Bosetningsspor. (Lokalitet 9)
Ligger ovenfor lokalitet 10, og må sees i sammenheng med denne. Her har vi funnet stolper, ildsteder og kokegroper. Denne lokaliteten er dessverre svært skadet av grøfting i forbindelse med anlegging av gassledning

Haga. Bosetning- og dyrkningsspor. (Lokalitet 5)
Gården Haga har sannsynligvis tilhørt Hauskje, men utskilt som eget bruk i vikingtid eller tidlig middelalder. På samme måte som på Hauskjeneset har det her dannet seg flere lag som viser spor etter tidligere aktivitet og dyrkning. Også her har botanikerene tatt pollen- og makrofossilprøver. Helt i bunn, opptil 1 m under dagens matjord, mot undergrunnen finner vi spor etter arding. Arden er den første plogtypen man kjenner til, og er brukt helt fra yngre steinalder og frem til eldre jernalder. Plog med vendefjøl taes ikke i bruk før siste del av romertid (200-500 e.Kr.). Ardsporene på Haga fremtrer som mørke kryss over hele den avdekte flaten, såkaldt kryssarding, og vi antar at ardsporene kan ha svært høy alder. Nedpløyd i ardsporene har vi funnet noe skår fra keramikk samt enkelte flintavslag. Det er funnet kraftige stolpehull midt på flaten, og med videre arbeid de neste ukene så vil vi sannsynligvis kunne avgjøre hvor selve huset eller husene har ligget. Det interessante med denne lokaliteten blir å få klarhet i alderen og forholdet mellom den svært tidlig dyrkningen og bosetningen/husene.

Haga. Kokegroplokalitet. (Lokalitet 6)
Denne ligger på en flate ned mot Judaberg sentrum og sjøen. Her har vi funnet et lite felt bestående av et titalls kokegroper. Kokegroper finner vi i tilknytning til boplasser fra store deler av forhistorien, men utfra den lave beliggenheten har vi foreløpig antatt at kokegropene avspeiler aktivitet fra yngre jernalder (550 ? 1050 e.Kr.). Kokegropene vil bli snittet og man vil ta ut kull for c14 datering.

Utgravningen på Judaberg skal være ferdige i begynnelsen av august. Søndag 17. juli har vi Åpen Dag, mellom kl. 16 ? 18, og man kan ta få en kort omvisning på Haga lokalitet 5 og Hauskje lokalitet 10 (Hauskjeneset).