MENY

Beintøft valg

En arkeolog har 4 000 bein fra forhistoriske tider. Hun er på jakt etter bein med DNA i, men hvilke av beinene inneholder arvestoffet? Hvilke skal hun velge?

Det er et spørsmål arkeologer ønsker svar på uten å måtte gjøre omfattende og kostbare laboratoriestudier av store mengder bein. DNA-analyser er tidkrevende og gir ikke alltid resultater – forskerne finner ikke alltid DNA. En fersk doktorgradsavhandling kan bringe oss nærmere en løsning på problemet.

Hva om en raskt, billig og enkelt kunne screene hvert av de 4 000 beinene og se om det var DNA i dem? En metode for det har lenge vært etterlengtet blant forskere. I doktorgradsarbeidet sitt foreslår Hege Ingjerd Hollund en måte det kan gjøres på.


Raske og enkle metoder
Hollund jobber som konservator ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger og har tatt doktorgrad ved VU Universitetet, Amsterdam. Hollund er en av få i Norge som har doktorgrad i konservering. Hun foreslår å kombinere tre metoder for å screene beinene: å se på materialet i mikroskop, å se på det i ultrafiolett lys og å bruke infrarød spektrometri, som er en type kjemisk analyse.

– Det er ennå ikke funnet én enkelt screeningmetode som er sikker og god nok. Jeg mener at en kombinasjon av tre metoder vil gi de beste resultatene. Ikke bare er disse metodene raske og enkle å gjennomføre. Biten som skjæres eller bores ut av beinet blir heller ikke ødelagt, og kan dermed brukes om igjen til andre analyser, sier Hollund.

De tre metodene gir ulik informasjon om nedbryting og hvor godt bevart beinet er.
Hollund bruker ulike parametere for bevaringsgrad når hun studerer prøvene. Resultatene fra hver av målingene kan brukes til å vurdere sannsynligheten for at det er DNA i beinet. Metodene vil i tillegg gi informasjon om hvilke utfordringer DNA-spesialisten står overfor, for eksempel om beinet er forurenset av organisk materiale fra jorda eller av DNA fra bakterier.


Bein fra urokse
Hollund har prøvd ut framgangsmåten på et stort og variert materiale. Hun har analysert 425 bein- og tannprøver fra mennesker og mange typer dyr, alt fra den utdødde mauritiske fuglen dodo til uroksen.

DNAscreeningen kan ha flere anvendelser. For eksempel kan den brukes til å overvåke hvor godt bein i museumsmagasiner holder seg. Slik kan en finne ut hvilke lagringsmetoder som er best.


Verdifull for forskersamfunnet
Ved hjelp av screening kan en øke suksessraten i jakten på bein med DNA.

– En måte å screene bein på for å finne ut om de inneholder arvestoff før en går videre med DNA-analyser, ville være utrolig verdifull for forskersamfunnet å få, sier Anne Karin Hufthammer, førsteamanuensis ved Universitetet
i Bergen og ekspert på forhistoriske bein.

Framgangsmåten Hollund foreslår legger opp til at en skal ha mulighet til å bruke prøver fra bein eller tenner flere ganger.

– La oss si at vi gjør en DNA-analyse av en forhistorisk tann, og at vi ikke finner arvestoffet. Ofte er vi interessert i å gjøre flere typer analyser av beinet, men det er ikke mulig i dag, sier Hufthammer.


Etterlengtet metode
DNA-analyser er dyre og kompliserte, og det er derfor forskere lenge har ønsket seg gode screeningmetoder. DNA i forhistorisk bein er ofte sterkt nedbrutt, og forurensing i form av moderne DNA fra bakterier eller fra arkeologene som har tatt på beinet, kan skape problemer.

Jørgen Rosvold ønsker metoden for å screene bein velkommen. Han arbeider med analyse av forhistorisk bein fra hjort og rein i prosjektet Snow Patch Archaeology Research Cooperation ved NTNU Vitenskapsmuseet.
– Hvis vi kan begrense antall bein vi tar prøver av før vi finner DNA, vil vi spare både tid og penger. Det vil være veldig nyttig, sier han.


Tekst: Ida Gudjonsson
Foto: Terje Tveit

Vil du vite mer?
Hege Ingjerd Hollund, Arkeologisk museum, UiS.
Tlf.: 51 83 26 86. E-post: hege.hollund@uis.no