MENY

Boklansering på Arkeologisk museum

Tre ferske publikasjoner ligger klar til lesing på am.uis.no, og alle ønskes velkommen til boklansering på biblioteket på Arkeologisk museum fredag 13. januar kl. 10:45.

Tre ferske publikasjoner ligger klar til lesing på am.uis.no. Les om den lange og stolte forskningstradisjonen til Arkeologisk museum, hvordan jegere og sankere brukte brannforvaltning i steinalderen og i Tverrfaglige perspektiver 3 spenner tema fra makrofossilanalyser, klebersteinsproduksjon, etablering av tidlige kirkesteder, klima som forskningstema samt gravskikk i forhistorien.

Arkeologisk museum ønsker alle interesserte velkomne til boklansering i vårt bibliotek fredag 13. januar kl 10:45 - 11.30.
Program:
10.45-11.00:
Mingling i biblioteket.
11.00.11.10:
Velkommen v/ Ole Madsen.
Presentasjon av Forlagets utgivelser og planer for fremtidige publikasjoner ved Marianne Nitter.
11.10-11.30:
Presentasjon av «Tverrfaglige perspektiver» 3 ved Wenche Brun.
Presentasjon av “Intentional fire management in the Holocene with emphasis on hunter-gatherers in the Mesolithic in South Norway” ved Lotte Selsing.
Presentasjon av “Kulturarv i fortid og nåtid” ved Grete Lillehammer.

De tre publikasjonene som presenteres er:

Kulturarv i nåtid og framtid
AM-Profil 8; Grethe Lillehammer med flere

Hvordan er sammenhengen mellom kulturforvaltning, forskning på forhistorien og kunnskapsproduksjon om vår arkeologiske kulturarv ved Arkeologisk museum, Universteitet i Stavanger.
«Kulturarv i nåtid og framtid» er en historisk oversikt og problematisering av kulturminneforvaltning og forskning i Rogaland helt tilbake til den spede start mot slutten av 1800-tallet. 

Her presenteres også en statusrapport over nåværende kunnskapshull og strategiske forskningsplaner. Med over 230 bilder gir publikasjonen et unikt innblikk i museeets lange og stolte historie, forskningsmetoder, resultater og utfordringer. 

Les mer om boka her.

Tverrfaglige perspektiver 3
AmS-Varia 58; Wenche Brun & Einar S. Pedersen

Tema spenner fra makrofossilanalyser, klebersteinsproduksjon, etablering av tidlige kirkesteder, klima som forskningstema samt gravskikk i forhistorien.

Maria Sture retter oppmerksomheten mot makrofossilanalyse som tverrfaglig metode i tolkningen av arkeologiske kontekster og fortidig aktivitet. Eksemplifisert gjennom Sørbø-Hovegravingene i Rogaland illustreres viktigheten av naturvitenskapelig materiale i tolkningen av menneskelig aktivitet, og både arkeologer og paleobotanikere oppfordres til å delta i videre diskusjoner rundt makrofossilanalyse for videre metodeutvikling og kunnskapsproduksjon.  

Angunn Skeiseid fokuserer på overgangen til kristendom i Rogaland ved å diskutere 6 kirkesteder etablert under tidlig kristen periode. Med utgangspunkt i landskapsområdene Time og Klepp på sentral-Jæren samt Jelsa og Suldal i Ryfylket stilles spørsmål rundt hvem som bygde kirkene, når ble kirkene bygget og faktorer som påvirket plasseringen av kirkene.

Laura Bunse diskuterer tverrfaglighet i forhold til klebersteinsforskning og viser oss hvordan flerfaglighet kan åpne opp for nye perspektiver på klebersteinsproduksjon i fortiden, og for framtiden oppfordrer hun til et mer konstruktivt samarbeid mellom arkeologer og geologer.   

Einar Solheim Pedersen retter fokus mot klima som forskningsfelt i norsk historieforskning. På tross av at Norge gjennom geografisk plassering er utsatt for klimaendringer har denne problemstillingen fått lite fokus i norsk historieforskning. Dette i stor kontrast til internasjonal klima- og historieforskning. Hvorfor har norske historikere lagt så liten vekt på klimaets betydning for den historiske utviklingen i Norge?    

Barbro Dahl utfordrer den tradisjonelle oppfatningen om gravfelts horisontale utbredelse med flere gravstrukturer, og viser hvordan en enkel gravhaug i seg selv kan inneholde en rekke begravelser fra ulike tidsperioder. Dette illustreres gjennom eksempler fra Rogalands egen arkeologi, med hovedvekt på gravhaugen fra Hålandsmarka i Time kommune.   

Intentional fire management in the Holocene with emphasis on hunter-gatherers in the Mesolithic in South Norway.
(Menneskers bevisste bruk av ild i vegetasjonen i mesolitikum i Sør –Norge)
AmS-Skrifter 25; Lotte Selsig

I eldre steinalder levde menneskene i Sør-Norge som jegere, sankere og fiskere. Skogen var stort sett tett. Ressursene i en slik skog var begrenset. Noen forskere har trodd at jegere-sankere levde i pakt med naturen. Men utbyttet hadde blitt magert om de ikke hadde forsøkt å forbedre det. Til dette brukte de ild.

Bevisst bruk av ild ga dem muligheten til å endre miljøet på en hensiktsmessig måte gjennom en teknologisk sofistikert kontroll med naturressursene. De brukte ild på spesifikke steder hvor nytteverdien var opplagt, særlig rundt tjern og myrer der deres viktigste byttedyr, hjortedyrene beitet, men også langs elver og bekker hvor pelsdyr som bever holdt til. Stier ble holdt åpne med ild for å lette kommunikasjon.

Professor emerita ved Arkeologisk museum Lotte Selsig har brukt pollenanalyse til å dokumentere at jeger-sankere brukte brannforvaltning i Sør-Norge i steinalderen. I tillegg har hun brukt etnografiske data fra hele verden som bekrefter at jeger-sankere har brukt ild i vegetasjonen for å forbedre utbyttet til egen fordel og maksimere sine formål.

UiS logo