MENY

En vei fra yngre jernalder

Ved Sømmevågen-undersøkelsen har vi påvist flere anlegg som må karakteriseres som forholdsvis sjeldne på utgravingsfelt. Et eksempel er en vei.


Vei%20plan
Bildet viser hvordan veien framsto etter at matjordlaget var tatt bort.

Veien ligger i den vestlige delen av utgravingsfeltet og er orientert i retning sørøst – nordvest. I overflaten fremstår den som et ca. 1,5 m bredt fyllskifte med gråbrun humus/sand.

Den kan følges i en lengde på ca. 55 m, fra moreneryggen i sørvest til området i nordvest hvor det har ligget et produksjonsområde fra yngre jernalder med finsmedaktivitet (jf. tidligere innlegg). Vi har gravd flere søkesjakter med maskin vest for dette området for å se om veien fortsetter i denne retningen, men vi har ikke funnet spor etter veien og det ser ut til at den ender ved produksjonsområdet. I sør har det ikke vært mulig å lete etter veien, siden dette området er utbygd med boliger.

I forbindelse med dokumentasjonen er det gravd flere snitt på tvers av veien. De ulike profilsnittene er forholdsvis ensartet og viser to tydelige nedskjæringer/forsenkninger ytterst i langsidene av veien.

Det er rundt en meter mellom de to nedskjæringene. Det er ikke funnet spor etter treverk, stein e.l. som indikerer at veien har vært oppbygd på noen måte. Det ser derfor ut til at de to nedskjæringene representerer hjulspor, og at veien skal knyttes til landtransport med kjerre/vogn.

Foreløpig har vi ingen dateringer fra veien. I sør korresponderer den med bosetningssporene fra førromersk jernalder som ligger på moreneryggen, og det kunne tenkes at veien har sammenheng med denne bosetning.

Det aller meste av veien er imidlertid anlagt i det øverste flygesandslaget og må derfor være yngre enn førromersk jernalder. Dette flygesandslaget er det samme laget hvor vi har funnet aktivitets- og bosetningsspor fra yngre jernalder.

Ut fra de stratigrafiske forholdene ser det derfor ut til at veien skal dateres til yngre jernalder. At veien ender ved produksjonsområdet fra denne perioden, sannsynliggjør også at den har sammenheng med aktiviteten her.

Kanskje er veien anlagt mellom produksjonsområdet og en samtidig bosetning i sørvest, men det er også mulig at veien har strukket seg helt ned til de indre delene av Sømmevågen i sørøst hvor Sola lufthavn ligger i dag. Dersom det var nødvendig med en kjørevei mellom Sømmevågen og produksjonsområdet vil dette ha vært en naturlig rute siden terrenget er forholdvis ulendt og bratt mellom terrassen hvor produksjonsområdet ligger og Sømmevågen i øst.


Tekst: Trond Meling, prosjektleder for bronse- og jernalderdelen av utgravingen i Sømmevågen