MENY

Hus fra yngre jernalder

Utgravingene av bosetningssporene fra bronse-/jernalder i Sømmevågen er i full gang, og til nå er det påvist seks-sju hus, hovedsakelig fra førromersk jernalder (500 f.Kr. – Kr.f.), samt en rekke dyrkingsspor fra ulike perioder.

I dette innlegget vil vi rette fokus mot et hus som vi tror kan dateres til yngre jernalder.

Huset er ikke avdekket i sin fulle lengde, siden det er kutten av en høyspentledning i sørøst og av Rv509 i nordvest, men det har vært minst 16m langt og 5,5m på det bredeste.

Det er definert ut fra veggstolpene som danner to svakt buede langvegger. Det er ikke påvist entydige takbærende stolper, men mellom de to vegglinjene er det flere forholdsvis kraftige stolpehull som trolig kan relateres til huset.


Etter hvert som disse stolpehullene blir undersøkt vil vi trolig få et klarere bilde av hvordan huset har sett ut.
Foreløpig har vi ingen 14C-dateringer fra huset, men siden det er bygget i et område med et flygesandslag som stratigrafisk ligger over husene fra førromersk jernalder, må det være yngre enn disse.

De buede langveggene sannsynliggjør at huset kan være fra yngre jernalder (550 – 1050 e.Kr.). Et lignende hus som er datert til vikingtid ble undersøkt av Arkeologisk museum i 2010. Dette lå på Nedre Tasta i Stavanger som ligger ca. 10km nord for Sømmevågen.


Det er også verdt å nevne at det er funnet svært få keramikkskår og kokegroper i området rundt huset i Sømmevågen. Dette indikerer at huset ikke er fra romertid – folkevandringstid (Kr. f. – 550 e.Kr.), siden både keramikk og kokegroper er forholdsvis vanlig på boplasser fra denne tiden. Rundt huset i Sømmevågen er det imidlertid flere kulturlagsavsetninger med mye skjørbrent stein, trekull og brente bein.

Vi er nå i startfasen med å undersøke disse avsetningene, men foreløpig ser det ut til at dette hovedsakelig er avfallsdeponeringer knyttet til huset og bosetningsaktiviteten i området.
Det er flere forhold som tyder på at vi nå er i gang med å undersøke et hus fra yngre jernalder i Sømmevågen.

Dette er svært spennende, siden det er forholdsvis sjeldent at arkeologene finner hus fra denne perioden. I tillegg vil avfallslagene rundt huset, og innholdet i disse (bl.a. brente bein, makrofossiler o.l.), gi viktig informasjon om boplassaktiviteten i området og hvordan selve boplassen har vært organisert.


Tekst: Trond Meling, prosjektleder for bronse- og jernalderdelen av utgravingene i Sømmevågen.
 

UiS logo