MENY

Jernalder-eliten bodde på Jæren

Tett i tett med verdifulle gjenstandsfunn og monumentale kulturminner, viser at det på Jæren var et betydelig maktsenter i eldre jernalder.

  • Håkon Reiersen
    Arkeolog Håkon Reiersen har forsket på jernalderens maktsenter blant annet på Jæren. Det minste karet er et romersk messingkar fra en grav fra maktsenteret ved Tinghaug i Klepp, det største er funnet i en myr ved maktsenteret Hove i Sandnes. Foto: Terje Tveit, AM, UiS
  • Gullmedaljong
    Medaljongen fra Mauland i Time kan være produsert på Jæren. Selv om motivet etterligner romerske medaljonger, er det mulig håndverkeren her har fremstilt en person fra det lokale elitemiljøet. Foto: Terje Tveit, AM, UiS.
  • Flyfoto fra Dysjane
    Flyfoto av kretstunet Dysjane ved maktsenteret Tinghaug i Klepp. Også her er det påvist et lederhus. Foto: Ragne Johnsrud, AM, UiS

I Jernalderen var det en stor konsentrasjon av mektige mennesker på Jæren. Både politisk, militær, religiøs og rettslig makt har vært samlet på et relativt lite område.

Dette kalles for et maktsenter. Det vil si bygder der mektige mennesker bodde og samlet viktige samfunnsfunksjoner. Og på Jæren ligger maktsentrene så tett at det er vanskelig å si hvor det ene slutter og det neste begynner.

– I Norge er det ingen andre steder som har så stor tetthet av maktsenter som Jæren, sier arkeolog Håkon Reiersen.

Her finnes det store gravhauger, store langhus, nausttufter, bygdeborger, kretstun, romerske importvarer og gullgjenstander.

Strategisk kontroll

– Eldre jernalder er en gullalder i norsk arkeologi, og det er spesielt flotte funn fra Rogaland og Jæren, sier Reiersen.

Han jobber ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. Han forsket på elitemiljøer og maktsenter på Vestlandet i perioden 200–550 e.Kr. Dette er også temaet når han disputerer for doktorgraden ved Universitetet i Bergen 25. august.

– Hva kjennetegner et maktsenter på Vestlandet i jernalderen?

– For at en bygd skulle utvikle seg til å bli et maktsenter, måtte det være et gunstig ressursgrunnlag. Derfor ligger de aller fleste maktsentrene i områder med gode jordbruksforhold og ofte med nærhet til utmarksressurser, forklarer Reiersen.

Sentrene på ytterkysten av Rogaland har ikke hatt direkte tilgang til utmark, men der kompenserte de med strategisk kontroll over ferdselsårene hvor andre fraktet ressurser som skinn og jern. Dette gjelder særlig Avaldsnes som kontrollerte Karmsundet. De som fulgte den beskyttede landruten over Jæren, måtte også passere elitemiljøene som satt her.

Et overskudd av ressurser gjorde det mulig for elitene å samle makt og gjøre sine bygder til spesielt viktige steder. De tok i bruk imponerende gjenstander for å markere statusen sin og reiste ressurskrevende bygninger som dekket viktige funksjoner i samfunnet. Elitemiljøene investerte i prestisjevarer som romerske bronsekar og gullringer, som de kunne gi som gaver til allierte eller vise frem for å understreke posisjonen sin.

Eliten begravde sine døde i svære gravhauger og bodde i monumentale hus som var opptil 100 meter lange. Blant langhusene av slike dimensjoner er to tredeler funnet på Jæren.

– Her har det bodd mange mektige slekter, mener Reiersen.

Lite forsket på

De siste tretti årene har det vært omfattende forskning på danske og svenske maktsenter fra jernalderen, mens få av de norske maktsentrene har blitt analysert.

Reiersens utgangspunkt var ønsket om å fylle dette kunnskapshullet og rette søkelyset mot de mange vestnorske maktsentrene. Han har tatt for seg tolv maktsenter i Hordaland og Rogaland. I Hordaland gjelder dette Osterøy, Voss, Rosendal og Etne. I Rogaland har han undersøkt sentrene Avaldsnes, Bjoafjorden, Hafrsfjord, Hove, Tinghaug, Erga, Lye og Nærbø.

Reiersen synes at funnene fra perioden er fascinerende, og han fattet interesse for tematikken da han skrev sin masteroppgave om Avaldsnes. En stor del av det arkeologiske materialet han har benyttet i avhandlingen er utstilt ved Arkeologisk museum i Stavanger.

– Det at jeg har sittet så tett på gjenstandene, har gitt forskningen en ekstra dimensjon. Det er noe spesielt med å kunne holde i eiendelene til elitemiljøene jeg skriver om, sier Reiersen.

– Gjenstandene av edelmetall er vitnemål om elitenes livsstil, hierarkier og alliansebånd.

Særlig godt liker Reiersen en gullmedaljong som ser ut som en lokal stormann på en hest, kanskje en fjording. Motivet er en imitasjon av romerske medaljonger med keiseren til hest. 

Rituelt senter

Selv om Reiersens analyse viser at de fleste vestnorske maktsentrene har klare likhetstrekk, er det enkelte samfunnsfunksjoner som trer ekstra tydelig frem på visse maktsenter.

Som eksempel drar han frem Hafrsfjord, der det er den militære funksjonen som skiller seg ut. Her finnes det våpen som trolig har tilhørt militære ledere i samme område som en rekke nausttufter for krigsskip og en forsvarsrekke med fire borger.

Ved maktsenteret Hove i Sandnes peker derimot både arkeologiske funn og en stor tetthet av religiøst ladde stedsnavn mot at dette var et spesielt viktig rituelt senter.

Lederhus

Reiersen trekker videre frem kretstun, en spesiell bygningsgruppe som blant annet finnes på Jæren. Dette er en samling av hus vegg i vegg oftest orientert på to rekker rundt et ovalt tun. I tråd med nyere forskning antar Reiersen at kretstunene har vært samlingssteder som særlig har vært benyttet som tingsteder. Det vil et sted hvor en forsamling møttes for å utøve dømmende og lovgivende makt. 

Han har for første gang påvist at flere kretstun har hatt såkalte «lederhus». Disse husene var plassert i midten på ene husrekken. I disse husene har arkeologer gjort spesielle funn, blant annet en gullring i kretstunet Klauhauane i Hå. Reiersen tolker dette som «husoffer» lagt ned da lederhuset ble bygget, da de innviet huset til en spesiell rolle i kretstunet. Arkeologer har også funnet det samme prinsippet i ringborgen Eketorp på Öland i Sverige.

– Dette tyder på at det har vært en felles skandinavisk modell for hvordan de øverste samfunnslagene organiserte slike typer anlegg, sier Reiersen.

Selv om skandinavisk og annen internasjonal forskning var et viktig utgangspunkt for avhandlingen, er det særlig det lokale nivået Reiersen har utforsket. 

– For meg var det mest interessante med prosjektet den muligheten jeg fikk til å ta et dypdykk i forhistorien til tolv ulike bygder på Vestlandet. Skrivingen var nærmest en reise fra Nordhordland til Jæren. Det finnes svært mye spennende arkeologi i vestlandsbygdene, forteller Reiersen.

Tekst: Ragnhild Nordahl Næss
Denne saken er også publisert på forskning.no

Referanse:
Reiersen, H.: Elite milieus and centres in western Norway 200-550 AD. Avhandling ved Universitetet i Bergen. (2017).

UiS logo