MENY

Skanning av hodeskalle vil gi steinaldergutt et ansikt

Skjelett er spennende, særlig i arkeologisk sammenheng. Vi kan finne ut hvilken periode skjelettet stammer fra og hvor gammel vedkommende kan ha vært da livet tok slutt. Det man sjelden opplever, er å kunne få en anelse av hvordan personens ansikt kan ha sett ut, et mysterie det snart vil bli svar på. Nå får steinalderskjelettet kalt "Vistegutten" snart et ansikt.


Nylig besøkte mastergradsstudenten Jenny Barber fra universitetet i Dundee, Arkeologisk museum i Stavanger. Som student i det nokså sjeldne studiet ?Forensic Art?, hvor menneskelig anatomi og identifikasjon er sentralt, skal hun i løpet av neste semester lage en rekonstruksjon av Vistegutten og dermed gi oss et bilde på hvordan han kan ha sett ut.

Verdifull teknikk
- Det er viktig å være klar over at dette aldri vil være et bilde av den opprinnelige gutten. Mest av alt er det en metode for gjenkjennelse som vil kunne gi et mer menneskelig bilde av skjelettet. Dette med bakgrunn i hodeskallens form. Skanningen jeg har foretatt gir meg data på hvordan ansiktsformen har sett ut, og med riktig oppbygning av denne vil resultatet bli tilnærmet den opprinnelige guttens ansikt, sier hun.

Barber møtte arkeolog ved AM, Olle Hemdorff som fortalte om Vistegutten, og dermed var utgangspunktet for Barbers avsluttende studie lagt. For forskningssjef Mads Ravn var denne nyheten fantastisk.

- Med denne teknologien kan vi visualisere fortidens mennesker i tre dimensjoner. Vi kan med andre ord se fortidens menneske i øynene. Vi kan se om de liknet oss eller om de var annerledes. Vi kan se om de var pene eller stygge å se på i vår optikk. På den måten er det ikke bare døde ting ? etterlatenskap fra mennesker vi viser frem, men også selve personen. Vi kan også ofte se om de led af sykdommer eller andre gener ved å se på deres ansiktstrekk.

Ravn peker på liknende arbeid gjort på Moesgård Museum i Danmark. Der har man rekonstruert Grauballe mannen ? et lik fra en myr i Danmark. Han viste seg å ha et stort underbitt og sammestillede øyne, noe som fikk noen til at mene at han var en udstøtt eller eventuelt en forbryder i samfunnet som hadde blitt slått i hjel, og ikke en rik mann som var ofret til gudene.

Det ble også klart at han på samme måte som Tollundmannen, som også er funnet i en myr, liknet mange nålevende dansker.

Vil gi noe til Norge
Liknende teknologi er hovedsaklig brukt i politisammenheng, eller i forbindelse med massegraver. Dataene gir viktig og nyttig informasjon og brukes i stadig større grad. I museums-sammenheng er teknologien ikke særlig utbredt enda, men i følge Barber vil det i framtiden være svært viktig i formidlingssammenheng.

- Jeg er veldig interessert i Stavanger, og vil gjerne gjøre noe nyttig for Norge, og særlig for museene. Målet er å lære folk enda mer om hvordan fortiden har vært, og i arkeologisk sammenheng gi skjelett en identitet.

Barber har tidligere jobbet som skulptør og modellmaker og er genuint interessert i ansikter og deres form. I ?Forensic Art? studiet har hun nå tilført kunnskap om menneskets anatomi , og i september lover hun det første ?møtet? med Vistegutten.

Bildetekst: Ved hjelp av en håndholdt maskin med kamera og lys, gikk Jenny Barber over hver millimeter av Visteguttens hodeskalle. Overflatens tekstur vil gi data for å kunne foreta en oppbygning av et ansikt med hud og hår.
 

UiS logo