MENY

Skoleklasser besøkte utgravingen i Bergevik

Utgravingen i Bergevik har hatt besøk av 5.–7. klasse fra Forsand skole. For å få et inntrykk av størrelsen på det 67 meter lange romertidshuset, ble elevene stilt opp langs bygningens vegger.

Fig%201%20Elever%20i%20hus%20I%20kortenden%20350

Elevene fikk et lite innblikk i puslespillet med å finne ut av ulike hus anlagt oppå hverandre på samme terrasseflate.

Så langt er det identifisert overlappende hus fra seinneolitikum, eldre bronsealder og eldre jernalder. Bosettinga i Bergevik ser således ut til å gå lenger tilbake i tid enn bebyggelsen på Forsandmoen. Det 67 meter lange romertidshuset er kuttet av et gammelt masseuttak i nordlig ende, og i samme del av huset kompliseres bildet av to overlappende treskipa bygninger.

I motsatt ende av det lange huset, i fjøsdelen, er det påvist rester etter den sammenraste endeveggen av stein. Innenfor dyrenes inngang til fjøset har det antageligvis blitt ei nedsliping av gulvet som har gitt behov for steinlegging, og som opptrer nesten sammenhengende med det steinlagte dyretråkket langs husets langvegg. Dyretråkket viser at dyrene ble ledet til beiteområder mot sørøst, trolig over moreneryggen og mot beiteområdet Hestamoen.

Det tilhørende verkstedhuset med to faser er opp imot 30 meter langt. Verkstedhuset er plassert over et fint treskipa hus fra eldre bronsealder. De sørlige delene av bygningene er anlagt over et eldre toskipa hus. På feltet nord for hovedfeltet var situasjonen en annen da det ble påvist et enslig hus uten overlappinger, kun forstyrret av moderne grøfter.     

I tre tiår har det vært store forventninger til hva eventuelle undersøkelser på Forsandneset ville kunne bringe for dagen. Ved å holde sammen årets undersøkelse med en eldre nødgraving samt registreringer fra 2003 og 2010, peker det seg ut tre bosettingsområder fra eldre jernalder på Forsandneset.

Ved kirka midt på neset ble det i 1990 funnet hus fra førromersk jernalder og yngre romertid/folkevandringstid, og ei nyere registrering indikerer at bosettingsområdet strekker seg videre nordover. Ved fylkeskommunens registreringer på motsatt kant av neset ble det i 2003 og 2010 påvist omfattende bosettingsspor blant annet fra eldre jernalder.

De tre kjente bosettingsområdene ligger med jevn innbyrdes avstand strukket over neset, omtrent tilsvarende dagens inndeling i tre gårder, som for øvrig er de samme tre gårdene som eier Forsandmoen. Kan det tenkes at den omfattende bebyggelsen inne på moen ble kontrollert og beskyttet av flere ruvende bygninger på Forsandneset? Hvordan var forholdet mellom den svære gården på Forsandneset, landsbyen på Forsandmoen og de bevarte gårdsanleggene i beitemark sør for moen?


Tekst: Barbro Irene Dahl, prosjektleder for utgravingen i Bergevik