MENY

Vistegutten til DNA-analyse

En liten bit av kraniet til «Vistegutten» sendes nå til Sverige for DNA-analyse. Dersom man finner DNA kan det gi svar på mange store spørsmål.

  • Bilde av Hege Hollund som bærer en hodeskalle.
    Konservator Hege Hollund ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, flytter varsomt på den 8200 år gamle hodeskallen.
  • Bilde av Sean D. Denham som tar ut et av beina til Vistegutten.
    Osteoarkeolog Sean D. Denham, ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, syns det er spennende å komme tett på skjelettet til Vistemennesket.
  • Bilde av kjevebeinet til Vistegutten.
    Kjevebeinet til Vistemennesket.

Som en del av et større skandinavisk forskningsprosjekt skal man blant annet se om det er mulig å finne ut mer om hvor datidens mennesker kom fra, og hvordan mennesker har forflyttet seg. De to hovedteoriene er at folk enten kom fra øst, rundt områdene til det moderne Sverige, Finland og Russland, eller fra kontinental-Europa og sørover.

I tillegg til skjelettprøver fra «Vistegutten», er det også tre andre skjelettprøver som sendes inn til analyse, blant annet en del av overarmen som ble funnet under utgravingen på Sømmevågen i fjor. Dette er et menneske man antar har levd 2000 år senere enn mennesket som ble funnet på Viste. 

Slekt eller innvandring?
Dersom man får godt DNA fra begge skjelettene kan man se om det har vært en kontinuitet i befolkningen her i Rogaland, eller om det for eksempel var innvandring i dette tidsrommet.

- Det er veldig spennende at vi har to steinalderskjellett fra områder som ligger så nære hverandre som Viste og Sømmevågen, men som skiller om lag 2000 år, sier osteoarkeolog Sean D. Denham ved Arkeologisk museum.

Da det også sendes inn beinprøver fra det man antar er voksne mennesker funnet i Vistehula, samme sted som «Vistegutten», kan man kanskje også si noe om slektskapet her.

Ei jente?
En DNA-anlayse kan også gi svar på om det som vi kjenner som Vistegutten faktisk er ei jente.

Denham har nå tatt en nærmere titt på kraniet og kjevebeinet, og mener å se at det har feminine trekk, men han tør ikke trekke konklusjonene ennå.

Den delen av kraniet til Vistemennesket som nå sendes til analyse, er den delen som ny forskning viser at er det ideelle materialet for DNA-analyse. Delen lot seg lett fjerne fra kraniet, og da de som skal gjøre DNA-analysen kun trenger en liten del, vil Arkeologisk museum sannsynligvis få størsteparten av fragmentet tilbake fra DNA-laben.  

Pakket ned
Denne uka har beina til Vistemennesket blitt pakket ned i esker. Skjelettet er i god stand, og konservator Hege Hollund og osteoarkeolog Sean D. Denham skal i løpet av november gå gjennom beinene, og blant annet ta røntgen for å kartlegge de ulike delene av skjelettet.

- Det blir en spennende prosess og Vistemennesket kan kreve ekstra tid siden vi vet så lite om historien etter at det ble funnet. Det kan bli nødvendig med noe konservering, og vi ser faktisk at ett bein ikke er ekte. Men vi vet ikke hvorfor, hvordan eller når kopien ble laget, sier Hollund.

Fram til i vår var Vistemennesket utstilt på Arkeologisk museum i Stavanger. Skjelettet vi bli utsilt på nytt våren 2016, da åpner museet en ny utstilling som heter Møt menneskene. Her vil du møte flere av fortidens Rogalendinger. 

UiS logo