MENY

Bygnings- og restaureringhistorie

Stavanger domkirke er nesten 900 år gammel og har en rik restaurerings- og dokumentasjonshistorie. Vi har mye å lære bygningen og hvordan man tidligere har arbeidet med den. Tidligere arbeider har en viktig innflytelse på hvordan vi utfører dagens restaureringsprosjekt.

  • Stavanger domkirke i 1848, tegnet av N.C. Schwach.
    Stavanger domkirke i 1848, tegnet av N.C. Schwach.
  • Tegningen gir en forklaring på begrepet
    Tegningen gir en forklaring på begrepet "kistemur". Tegnet av George Murphy i 2015 i forbindelse med restaureringen av Viste kirkeruin.
  • Sementfuger på østfasaden. Steinen rundt den harde fugen forvitrer og det ser ut som fugen ligger høyere oppe en steinen.
    Sementfuger på østfasaden. Steinen rundt den harde fugen forvitrer og det ser ut som fugen ligger høyere oppe en steinen. Foto: Bjørn Idland.
  • Tegningen viser hvordan fukttransport fungerer i sunt murverk fuget med kalkmørtler. Øverst ser man også hvordan sementen påvirker fuktransporten.
    Tegningen viser hvordan fukttransport fungerer i sunt murverk fuget med kalkmørtler. Øverst ser man også hvordan sementen påvirker fuktransporten. Tegning: George Murphy.
  • Utmeisling av sementfuger på domkirkens østfasade.
    Utmeisling av sementfuger på domkirkens østfasade. Foto: Akira Inman.
  • Blanding av ny kalkmørtel.
    Blanding av ny kalkmørtel. Foto: Ann Meeks.
  • Fuging med kalkmørtel på østfasaden. Når fugene er brede bruker man pinningstein sammen med kalkmørtelen.
    Fuging med kalkmørtel på østfasaden. Når fugene er brede bruker man pinningstein sammen med kalkmørtelen. Foto: Akira Inman.
  • Fuging med kalkmørtler startet våren 2017. Her ser vi nye kalkmørtler på gavlen på østfasaden.
    Fuging med kalkmørtler startet våren 2017. Her ser vi nye kalkmørtler på gavlen på østfasaden. Foto: Bjørn Idland.
  • Sprekkdannelser på vestfasadens gesimsen. Sprekkene oppstår på grunn av trykk som dannes når jernankeret ruster.
    Sprekkdannelser på vestfasadens gesimsen. Sprekkene oppstår på grunn av trykk som dannes når jernankeret ruster. Foto: Ann Meeks.
  • Kobberdybler som sannsynligvis ble satt inn ved restaurering i 1920-årene.
    Kobberdybler som sannsynligvis ble satt inn ved restaurering i 1920-årene. Foto: Bjørn Idland.
  • Forvitret Bjørnåkleber. Når forvitringen er kommet langt nok kan overflaten minne om en svamp som gir etter når man trykker på den.
    Forvitret Bjørnåkleber. Når forvitringen er kommet langt nok kan overflaten minne om en svamp som gir etter når man trykker på den. Foto: Bjørn Idland.
  • Klebersteinen som brukes i restaureringen i dag kommer fra Målsev i Troms.
    Klebersteinen som brukes i restaureringen i dag kommer fra Målsev i Troms. Foto: Sólveig Jónsdóttir.

Stavanger domkirke er en steinbygning med takkonstruksjon i tre tekket med skifer. Steinfasadene består i hovedsak av to elementer: Bearbeidet kleberstein og oppmurt naturstein, også kalt «bruddstein».

Bruddsteinsmuren består av lokale bergarter. Veggene er konstruert som kiste­mur; en tykk, massiv murvegg oppmurt med en ytre og en indre vange med fyllmasse imellom. I følge bygningstradisjonen har bruddsteinsmurverket normalt vært pusset med kalkmørtel og hvittet, mens de fleste av klebersteinselementene ikke har vært det. Kleberstein ble stort sett brukt til portaler og vindusomramminger, hjørner og ornamenterte detaljer på domkirken.

Tidligere restaureringer

Flere av bygningsdelene og ornamentene på Stavanger domkirke er berørt av tidligere restaureringer og vi finner reparerte og utskiftede steiner overalt. Fra midten av 1800-tallet ble de tradisjonelle kalkmørtelfugene erstattet med sementfuger, som er for lite fleksible for middelaldermurverket. Bruk av sement kan føre til at fukt stenges inne i muren og bidra til saltdannelser, frostskader og nedbryting av murverket. I den pågående restaureringen blir fuger av sement meislet ut og erstattet med kalkmørtel, som bidrar til å slippe fukten ut og er mer skånsom ovenfor steinen i murverket.

På 1920-tallet ble funn av jerndybler i muren erstattet med kobberdybler. Metalldybler er ofte brukt i bygninger som festemetode for steinreparasjoner. I samme periode ble en del skadet kleberstein skiftet ut med Bjørnåkleber fra Øvre Bjørnå i Mosjøen. Denne klebersteinstypen har i dag vist seg å ikke være holdbar, da den synes å forvitre hyppigere enn mange andre typer kleberstein.

Råmaterialer brukt på domkirken i dag

Materialene vi bruker under restaureringen i dag er kompatible med materialene som ble brukt i middelalderen. Klebersteinen kommer fra Målselv i Troms og har vært brukt på Nidarosdomen i over femti år. Denne steinen har vist seg å være stabil og vi kan stole på at den skal holde lenge inn i framtiden. Vi bruker også kalk og pinningsstein i murverket for å holde muren sunn og tørr.

Dokumentasjonstegning fra 1800-tallet

I Stavanger museums aarshefte fra 1936-37 (Vol. 47) finner vi en tekst utarbeidet av Harald Hals II som omtaler kvaliteten på dokumentasjonstegninger av Stavanger domkirke (se illustrasjon av C.N. Schwach øverst):

 

I de 'Notitser om Stavanger i Juni Maaned 1848' som stod gjengitt i Stavanger Museum siste årshefte (s. 59-63) henviser forfatteren C.N. Schwach til et 'Perspectiv' av Domkirken. Perspektivet finnes i midlertid ikke sammen med originalmaniskriptet, men må være identisk med en fargelagt tegning som er signert av Schwach og som nu finnes i Skien i Fylkesmuseet for Telemark og Grenland.

Skissen som måler 35 x 21,5 cm. er tatt fra nord-ost og viser således både kirkens nordre langvegg og østgavlen. Da vi ellers ikke kjenner noe billede av nettop denne gavlen før restaureringen skulde Schwachs tegning kunne rumme adskillig av interesse. Således kan nevnes at hvert eneste felt i frisen under det store midtvinduet er utstyrt med hode. Senere har det jo vært reist sterke tvil om så virkelig har vært tvil om. Sammenligner vi imidlertid Schwachs tegning med andre eldre billeder av kirken, f. eks. arkitekt F. W. Schirtz' oppmåling fra 1842, blir vi dessverre stillet i sterk tvil om detaljenes riktighet. Schwach selv har da også gjort opmerksom på at hans perspektiv er 'aldeles desperat' og det har da heller ingen verdi som annet en kuriosa.