MENY

Menneskene og dyrene

Menneskene på den tiden så ut som oss. De hadde omtrent samme gjennomsnittshøyde, og det betyr at kostholdet var riktig sammensatt. De led imidlertid ofte av leddgikt og slitasjesykdommer.

Sauer på Jernaldergarden Sauer på Jernaldergarden

Farlige, smittsomme sykdommer som tuberkulose og byllepest (svartedauen) herjet nok like ille som i senere perioder. Barnedødeligheten og gjennomsnittlig levealder ser ut til å ha vært omtrent den samme som for 150 år siden. Få mennesker ble mer enn 60 år.

På Ullandhaug regner vi med at det har bodd 10 - 12 mennesker. Hvis dette var gjennomsnittet for gårdene i jernalderen, får vi en befolkningsmengde på Flat-Jæren på 3 - 4000 mennesker. Dette svarer til folketallet på 1700-tallet. De gikk kledd i klær vevd av ull, Iin; nesletøy eller hampetøy. Garnet var som oftest farget med planter før det ble vevd. Tekstilhåndverket var høyt utviklet. Over de vevde klærne bar de ofte slag eller kapper av ulltøy, lær eller pels. På føttene hadde de myke sko. En del mennesker gikk også barbeint.

Jordbruket - hva ble dyrket på Jernaldergarden?
På innmarka ble det dyrket bygg, havre og trolig nepe. I tillegg brukte man viltvoksende planter i kosten som for eksempel hønsegras, vindelslirekne, meldestokk og vassarve. Lin ble også dyrket på denne tiden, trolig både på grunn
av de næringsrike frøene og som råmateriale til framstilling av tekstiler.

Arbeidet på gården
Jorda ble dyrket ved hjelp av ard, spade, greip, hakke og harv. Arden er en spinkel og lett plogtype som bare lager
furer i jorda. Grøden ble høstet ved hjelp av sigd, ljå, lauvkniv, greip og rive. Ingen av disse redskapene har endret
seg særlig siden forhistorisk tid. Til arbeidet på gården hørte også framstilling av leirkar, tekstiler, redskaper av tre
og jern, bronsesmykker, og steinarbeid som f.eks. kvernsteinproduksjon.

Hvilke dyr hadde man i eldre jernalder?
Vi vet ikke hvilke dyr som fantes på Ullandhaug, da det ikke er funnet beinrester på gården. Men vi vet at følgende dyr var kjent på den tiden: Storferasen var mindre enn den vi har i dag. Det fantes både en rød-hvit og en grå rase. Sauene lignet spelsau, en liten rase med lang og glatthåret ull. Hestene var lik islandsponniene; små og med et eget ganglag (tølting).
Grisene var av villsvintypen, svarte, stribustete og med store huggtenner. Disse kunne være farlige. Hønsene var små og spraglete. Hundene var hovedsakelig av to raser; en elghundtype og en fuglehundliknende rase. Kanskje var dette gårdsbikkja og jaktbikkja? Om man hadde katt, gjess eller ender for ca. 1500 år siden, vet vi ikke.

Andre ressurser
For 1500 år siden hadde Jæren omtrent like lite skog som i dag. Folk på Ullandhaug måtte derfor dra langt for å hente tømmer eller drive jakt. Da lå sjøen nærmere, med Hafrsfjord som nærmeste havn. Fiskesøkker funnet i golvet på Jernaldergarden forteller at fisk må ha vært en ressurs.