MENY

Livet etter storeggatsunamien 6150 f.Kr

På høsten, for omtrent 8150 år siden, gikk det et undersjøisk skred utenfor Mørekysten. Dette forårsaket den såkalte Storeggatsunamien som geologer og paleobotanikere har påvist. Bølgen skyllet opp mot 15 meter langs deler av Vestlandskysten. Ettersom datidens samfunn besto av små samfunn med jeger-sanker-fiskere som i hovedsak holdt til ved strendene, forårsaket bølgen trolig massive ødeleggelser, kaos og/eller død. Men hva skjedde deretter?

Bilde av et skilt med farevarsel for stor bølge Astrid Nyland og hennes forskerteam skal forske på konsekvensene av storeggatsunamien de neste fire årene.

En tsunami er en katastrofe på det vis at ofte mange liv plutselig går tapt og bosteder ødelegges, men slike katastrofer kan også være starten på noe nytt. Prosjektet tar utgangspunkt i katastrofehendelsen for belyse hvordan kystsamfunn i eldre steinalder var bygget opp, hvordan mennesker samhandlet og agerte. Startet de på nytt for å bygge et bedre samfunn, eller søkte en seg tilbake til slik det var før – og hvem eller hva bestemte og påvirket slike eventuelle strategier? Kanskje finner vi at kystmenneskers relasjon til havet endret seg, og at menneskers ønske om å kontrollere det ukontrollerbare forsterket seg.

Sammenlignende analyser

Vi vet at Storeggatsunamien fysisk fant sted, men vi kjenner ikke hvilke korte eller langsiktige følger en slik katastrofe hadde på dentidens samfunn. Det er vanskelig å påvise påvirkning av tsunamien arkeologisk, men det er likevel dette vi vil forsøke ved å gjennomføre sammenlignende analyser av steinteknologi, bosetningsmønster og landskapsbruk flere steder langs Vestlandskysten og Skottland. Vårt mål er å få innsikt i hva som skjer i og med et kystsamfunn når en slik katastrofe rammer.

Kombinerer flere fagfelt

Vi vil bruke metoder og teorier fra flere fagfelt, både humanistiske og naturfaglige, samt moderne katastrofeforskning. Først og fremst vil vi undersøke det arkeologiske gjenstandsmateriale, bosetning, landskap- og ressursbruk fra tiden før og etter hendelsen. Mønstre i materialet, tegn på endring eller kontinuitet vil slik være signal om hvordan et småskalasamfunn håndterer tap, sorg og store naturendringer. Undersøkelsen er vanskelig i og med at det er få bevarte boplasser fra perioden da dette også var i en tid der havet steg. Vi vil derfor undersøke alle tilgjengelige kilder som kan gi informasjon om liv og leve i denne perioden av eldre steinalder med mange forskjellige innfallsvinkler.