MENY

Husfruen

Storgården var i folkevandringstiden selve kjernen i samfunnet. Husfruen styrte sin del av det store husholdet på gården.

Vesentlig var tekstilproduksjonen og alle leddene i den. Husfruen organiserte alle de store måltidene. Her måtte alt være riktig - det gjaldt slektens ære. Gudene styrte over jordens fruktbarhet og slektens skjebne og måltidene ved de religiøse festene måtte gjennomføres slik at gudene ble tilfredse. Husfruens ombæring av drikkebegeret understreket måltidets sosiale normer. Den med høyeste rang fikk begeret først.

Relieffspennene og nøklene er innfallsvinkelen til kvinnebildet
Relieffspenner er praktfulle smykker i gullforgylt sølv eller bronse. Spennens flate er dekorert med dyreornamentikk. Det er en skandinavisk uttrykksform som begynner her, i disse spennene på 400-tallet, og har sin utløper i stavkirkeportalene 800 år senere. Nøklene av bronse har større symbolverdi enn praktisk verdi. Nøklene var en del av brudeutstyret. Ved bryllupet gikk kvinnen inn i rollen som husfrue. Kildene forteller at råderetten over nøklene var et kriterium for rettsgyldig ekteskap – og mannen ble bøtelagt dersom han forgrep seg på hustruens nøkler.Nøklene symboliserte og ga husfruen ansvar – for alt som kunne låses i kister og skrin. De har også vært et symbol på og gitt husfruerollen reell makt.

 

Husfruen%20ved%20inngangsd%C3%B8ra.JPG%20%28rw_largeArt_321%29

Bildet viser hvordan husfruen kan ha sett ut med fargerike klær og mange smykker.

UiS logo