MENY

Hustuftene

Alle husene hadde jordgolv, men var ellers bygget av tre med ytre murer av stein som beskyttelse mot væte og vind. På taket var det trolig torv.

Taket ble båret av to rader stolper som sto inne i husene. To og to stolper var bundet sammen med en tverrbjelke slik at de dannet en grind. Grindbygde hus har vært i bruk i Rogaland helt opp til våre dager.

Hva ble husene brukt til?
Inne i husene ble det funnet ildsteder, spor etter skillevegger, matrester og gjenstander som beboerne hadde mistet eller kastet.

På grunnlag av dette kan vi finne ut hvordan husene ble brukt. Det nordvestre huset (hus1) har vært delt opp i minst to rom. Det øverste rommet kan ha vært et sauefjøs eller et lagerrom. I det nederste rommet ble det funnet rester etter matlaging. Denne delen av huset tolkes som en festhall som bare ble brukt ved spesielle anledninger. Det minste huset (hus 2) har vært et vanlig bolighus der det ble laget mat, arbeidet med småhåndverk og kanskje reparert redskaper. Dette kan ha vært et hus for en egen gruppe på gården, f.eks. ungfolket eller de gamle.

Det lengste huset (hus 3) har hatt fjøs i den øverste delen (rom I). Resten av huset ser ut til å ha vært delt inn i flere rom. Rommet nærmest fjøset (rom II) har hovedsakelig vært brukt til matlaging og var kanskje kjøkken og bryggerhus. Det neste rommet har også vært brukt til matlaging, men man har dessuten arbeidet med tekstiler, metallarbeid og annet håndverk. Det nederste rommet i hus 3 har trolig vært brukt som lagerrom. På den sørlige kortveggen fantes et tilbygg som kan ha vært redskapsskjul eller vedbod. Dette skulle tilsvare skuten vi finner på husene på Jæren i senere tid.

hustuftene