MENY

Fant vikingtidshus på Sola

På gården Håland på Sola har folk bodd i tusenvis av år. En arkeologisk utgraving i sommer gav et sjeldent funn: spor etter et hus fra vikingtida.

  • Oversiktsbilde over Håland
    Gården på Håland ligger flott til, og man kan skjønne hvorfor det har bodd mennesker her langt tilbake i forhistorien. Foto: Ragnhild Nordahl Næss, Arkeologisk museum, UiS.
  • Bilde av et kleberkar i deler.
    Deler av et kleberkar ble funnet i inngangspartiet til det arkeologene mener er et hus fra vikingtiden. Kleber er et typisk materiale særlig for vikingtiden, og kleberkar blir ofte funnet i graver fra denne perioden. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, UiS.
  • Bilde av en stein med skålgrop.
    En stein med en såkalt skålgrop har vært brukt til å støtte en av stolpene inne i huset. Skålgrop er en skålformet fordypninger hugget ut i stein. Noen mener slike kan være spor etter ulike ritualer. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, UiS.
  • Bilde av arkeolog som graver
    Grethe Moell Pedersen, arkeolog og prosjektleder ved Arkeologisk museum, viser her et mørkere rundt parti i jorda, noe som på viser spor etter en stolpe som mest sannsynlig stod i et jernalderhus. Foto: Ragnhild Nordahl Næss, Arkeologisk museum, UiS.
  • Bilde av arkeolog og gravemaskin
    Arkeolog Ester Hofman- van de Lagemaat arbeider side om side med gravemaskinen for å avdekke matjorda og finne spor menneskene i forhistorien har lagt igjen. Foto: Ragnhild Nordahl Næss, Arkeologisk museum, UiS.
  • Hus 1 område og omriss.
    Sporene etter huset fra vikingtid som arkeologene fant viser at huset har vært omlag 27 meter langt og fem meter bredt. Foto: Grethe Moéll Pedersen, Arkeologisk museum, UiS.

Med hellelagte inngangspartier og et funn av en helt spesiell type krukke, mener arkeologene at de har funnet et hus fra vikingtida på Sola i Rogaland.

- Vi har gjort helt unike funn, sier prosjektleder og arkeolog Grethe Moéll Pedersen ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

Det flotteste funnet er av store biter av et kleberkar, det vil si en krukke laget av kleberstein. Dette ble funnet under inngangspartiet, og Moéll Pedersen har ikke funnet dokumentasjon fra andre utgravinger som vitner om et lignende funn med den plasseringen. Kleber er et typisk materiale særlig for vikingtiden, og kleberkar blir ofte funnet i graver fra denne perioden.

Spor etter stolper og korn

Når arkeologene sier de har funnet et vikingtidshus, har de ikke funnet selve huset. Men de har funnet tydelige spor etter der huset stod. Det vil si spor etter der stolpene, bærekonstruksjonen, til huset har stått. Og de har funnet deler av et steinlagt gulv midt i huset. Under dette fant de spor etter flere stolper, noe som betyr at huset er bygget oppå et annet hus, eller har vært ombygget flere ganger. Arkeologene fant også rester etter et ildsted, og grøfter rundt huset som kan være drypp av vann fra taket.

- Hvor lenge området har vært i bruk vil vi få sikre svar på når vi får resultat av prøvene vi har send til datering, sier Moéll Pedersen.

I tillegg til å finne spor etter bygninger og faktiske gjenstander, er også korn og frø viktig når arkeologene skal danne seg et bilde av hvordan folk levde for over 1000 åt siden.

Botaniker Eli-Christine Soltvedt ved arkeologisk museum har sett på prøver fra utgravingen.

- Jeg har funnet både bygg og havre. Begge disse kornsortene var typisk i vikingtiden, sier hun. I tillegg har hun også funnet frø fra ulike beiteplanter og ugress, og også mynte. Og rester av tang. Soltvedt forklarer at tang kan ha hatt mange bruksområder i forhistorien. Som dyrefor, gjødsel og også som taktekking.

- I dag brukes jo tang blant annet i medisiner som fortykningsmiddel, nevner hun.

Hvordan levde vanlige folk?

I en Phd-avhandling fra 2015 har arkeolog Marianne Hem Eriksen undersøkt 116 hus fra yngre jernalder fra 65 utgravinger i Norge. Det er alle husene fra denne perioden som er registrert i norske utgravinger. Yngre jernalder er delt opp i to perioder: Merovingertid (ca. 550 – 800 e. Kr.) og vikingtid (ca. 800 – 1030 e.Kr.)

Kun om lag 60 av husene som er registrert, er fra vikingtiden. Dette betyr at funnet på Sola er unikt i norsk sammenheng, og kan gi oss flere svar på hvordan vikingene levde. Og Moéll Pedersen understreker at dette er viktig også fordi det forteller hvordan vanlige folk levde. Vi hører stort sett historiene til de store kongene som er gravlagt i skip med kostbare gaver. Men vikinghuset på Sola er sannsynligvis ikke et slikt stort høvdingsete.

Ritualer og bosetning

Arkeologene fant også en stein med en såkalt skålgrop, som har vært brukt til å støtte en av stolpene inne i huset. Skålgrop er en skålformet fordypninger hugget ut i stein. Noen mener slike kan være spor etter ulike ritualer.

- Skålgroper er tolket som både solsymboler, kvinnelige kjønnsorganer og beholdere. Opp til nyere tid er det blitt lagt ofringer i form av smør, melk og mynter i skålgroper, forteller arkeolog Kristin Armstrong Oma ved Arkeologisk museum, UiS.

Utgravingen på Håland, som ble igangsatt på grunn av bygging av nytt fjøs, ligger nettopp i et spennende krysningsfelt mellom ritualer og bosetning.

For i nærheten av dagens bondegård ligger det både tidlige gårdsanlegg og seks store gravhauger. Det er også et kjent kirkested fra middelalderen, og det er funnet flere helleristninger på store steinblokker. Helleristningene er hovedsakelig skålgroper.

- Noe av det som er ærlig interessant er at området viser en tett kobling mellom hvor man bodde, begravde sine døde og utførte sine ritualer og religiøse handlinger. Det være seg ritualer i forbindelse med begravelser og dyrking av fruktbarhet for god avling og fremgang for mennesker for eksempel ved fødsler og giftemål. Forbindelsen mellom bosetning og ritualer gjør dette området helt unikt, sier Pedersen.

Sikre vår felles arv

- Spor etter fortidens mennesker er ikke-fornybare ressurser. Når de graves opp og tas bort, forsvinner de for godt. Derfor er vi opptatt av å dokumentere og sikre sporene mennesker i en periode på flere tusen år har laget nettopp her på Håland, sier Grethe Moell Pedersen.

Hun understreker at dette er viktig for å sikre vår alles felles arv. Da må vi dokumentere det vi finner, det kan være både faktiske gjenstander eller spor etter hus og kokegroper, presiserer hun.

Større tiltak

Denne utgravingen har vært diskutert i media, og bonden som skal bygge ny driftsbygning klagde på Riksantikvarens vedtak om at han selv måtte dekke kostnadene for de arkeologiske undersøkelsene til klima- og miljødepartementet, men fikk avslag.

Det er fortsatt slik at mindre private tiltak blir betalt av staten, en ordning Arkeologisk museum er stor tilhenger av, men i dette tilfellet er investeringen så stor at det ikke kommer inn under dette regelverket. På Håland blir de samlede arkeologikostnadene blir om lag 5 prosent av den totale investeringen.

Tekst: Ragnhild Nordahl Næss
Denne saken er også publisert på forskning.no

Referanse: Eriksen M. H. 2015. Portals to the Past. An archaeology of doorways, dwellings, and ritual practice in Late Iron Age Scandinavia. Vol. I and II. Dissertation for the degree of philosophiae doctor. Oslo: Dept. of Archaeology, Conservation, and History. University of Oslo.