MENY

Finner gamle spor med moderne teknologi

På et jorde på Haukelandsmoen like nord for Moi går en firehjuling sakte fram og tilbake. Foran er det en flat boks, som kan se enkel ut, men som inneholder topp moderne teknologi for å avdekke forhistoriens mysterier langs traseen for nye E39.

  • Bilen med markradaren kjører på jordet.
    Bilen med bakkeradaren kjører fram og tilbake over jordet, og sånn kan fortidens spor avsløres litt etter litt. Foto: Annette Øvrelid, Arkeologisk museum, UiS.
  • Bilde av en i bilen, som ser på signalene som kommer opp på en skjerm.
    Håkan Petersson er til vanlig avdelingsleder for fornminneavdelingen ved Arkeologisk museum, UiS. Nå jobber han full tid en periode med å bygge opp kompetansen til Arkeologisk museum innenfor bruk av markradar i arkeologien. Foto: Annette Øvrelid, Arkeologisk museum, UiS.
  • Bilde av en som kjører bil med markradar.
    James Redmond er arkeolog og jobber til vanlig med arkeologiske utgravinger. Nå kjører han med bakkeradar- en annen måte å avdekke forhistorien på. Foto: Annette Øvrelid, Arkeologisk museum, UiS.
  • Bilde av landskapet med to synlige gravhauger.
    På Hauklandsmoen ved Moi bærer landskapet preg av forhistorien, sånn som her med to synlige gravhauger. Foto: Annette Øvrelid, Arkeologisk museum, UiS.
  • Bilen kjører i landskapet.
    Bilen må kjøre slik at markradaren må dekke hele området, og så kan dataene tolkes. Foto: Annette Øvrelid, Arkeologisk museum, UiS.
  • Bilde av selve radaren.
    GPR (Ground Penetrating Radar) er et måleinstrument som sender impulser ned i bakken, og ved å tolke signalene som kommer tilbake, kan arkeologene si noe om hva som ligger under bakken. Foto: Annette Øvrelid, Arkeologisk museum, UiS.

Arkeologisk museum har siden i fjor kjørt rundt på jorder flere steder i Rogaland og Agder med en såkalt bakkeradar eller GPR (Ground Penetrating Radar). Det er et måleinstrument som sender impulser ned i bakken, og ved å tolke signalene som kommer tilbake, kan arkeologene si noe om hva som ligger under bakken.

Og det arkeologene er på jakt etter, er som vanlig spor fra menneskene som levde her før oss. Det være seg kokegroper, graver eller skip.

– Det maskinen gjør er at den måler ulik type av motstand under bakken. Dermed kan vi se ulike lag og strukturer, sier avdelingsleder for fornminneavdelingen ved Arkeologisk museum, Håkan Petersson.

Det som ser ut som runde «flekker» for et utrent øye, kan fortelle en arkeolog at her har det vært kokegroper, det vil si steder som for eksempel ble brukt til å lage mat.

Andre fargeforskjeller kan vise lag som har vært dyrket til ulike tider, at det har skjedd en endring i bruken av området.

Kan ikke se alt

Maskinen kan dekke så mye som 2500–3000 kvadratmeter per time. Men den gir langt fra alle svar.

Håkan Petersson tror ikke bruk av denne teknologien fører til at det blir færre arkeologiske registreringer, men de kan bli mer presise og muligens gå raskere. Metoden kan gi bedre underlag for å vurdere behovene forarkeologiske utgravinger.

– Vi ser heller ikke steinalderboplasser med denne teknologien, presiserer han.

Men det de kan se er for eksempel strukturer etter bortpløyde graver, eller såkalte kulturlag (som er avfall etter tidlige tiders bosetning). 

– Hva vi kan se kommer mye an på undergrunnsforholdene. Best forhold for radaren er oftest sandgrunn. Er det leire derimot, dør signalene og vi ser ingenting, bortsett fra om de arkeologiske strukturene er av et annet materiale, da vil de ses tydelig. De geologiske forholdene er derfor avgjørende for om vi ser hva som skjuler seg under bakken, forklarer Petersson.

Nytt utstyr

Fram til i år har Arkeologisk museum hatt en GPR med 8 kanaler, nå er kapasiteten doblet. Og med 16 kanaler dekker den raskere et større områder

De siste par ukene har Arkeologisk museum sin bakkeradar kjørt over områder som kan bli nytt trasévalg for nye E39 mellom Ålgård og Flekkefjord, på Ualand og Moi i Lund kommune.

Arkeologisk museum er med på er et prosjekt for registrering og utgraving av automatisk fredete kulturminner langs E39.

Prosjektet ledes av Riksantikvaren og Nye Veier, og målet er å få ferdig en firefelts motorvei raskere til trafikantene.

Partnere i prosjektet er Stavanger Maritime museum, Arkeologisk museum UiS, Kulturhistorisk museum, Norsk maritimt museum, Rogaland fylkeskommune og Agder fylkeskommune.

Sømløs prosess

Målet med arkeologiprosjektet langs E39 er å gjennomføre arkeologiske registreringer og utgravinger mer effektivt enn ved andre veiprosjekter.

Rogaland fylkeskommune forklarer det slik: «En arkeologisk registrering er ikke det samme som en arkeologisk utgravning. Ved registrering blir kulturminner i et område kartlagt. Ved en arkeologisk utgravning blir kulturminnet i hovedsak dokumentert og fjernet, og dette kan kun skje etter søknad om, og innvilgelse av, dispensasjon fra kulturminneloven».

Til vanlig kan det gå flere år fra Rogaland fylkeskommune gjør registreringer, til veiprosjekter er detaljplanlagt og Arkeologisk museum gjør utgravinger der det er kulturminner som skal undersøkes.

Nå gjør arkeologer fra Rogaland fylkeskommune og Arkeologisk museum registreringer sammen.

– Hvis det da dukker opp kulturminner som kan komme i konflikt med veien blir det søkt dispensasjon, og det blir gjort en arkeologisk undersøkelse kort tid etter registering, forklarer Trond Meling, arkeolog og prosjektleder på Arkeologisk museum.

Han poengterer at det da også er lettere å bruke dataene fra registreringen under utgravingen, og det blir enklere å gjøre gode prioriteringer. På denne måten blir det en mer effektiv og sømløs prosess.

Mer målrettet registrering

Vanligvis er detaljene i et veiprosjekt bestemt før arkeologene fra Arkeologisk museum gjør en utgraving, på E39 jobber museet og fylket med registreringer og utgravinger mye tidligere i prosessen og før alle detaljer er på plass. Nå er også bakkeradaren en del av dette prosjektet, og den gjør at arkeologenes registreringer kan bli litt mer målrettet.

– Med gode data fra GPR finner vi ut mest mulig før vi går inn med maskiner. Det er en fordel, sier Meling.

Senere i år skal arkeologer gå i gang med registrering i Lund kommune, der bakkeradaren nå har gjort jobben sin.

Spent på resultatene

Det er gjort svært få undersøkelser i det sørlige området av Rogaland, så Håkan Petersson er spent på hva de finner etter å ha kjørt bakkeradar på Haukelandsmoen ved Moi i et par uker.

Det er to synlige gravrøyser i området, og de har allerede funnet signaler som tolkes som flere bortpløyde gravrøyser.

– Akkurat dette området må ha vært en bortimot perfekt for bosetninger. Haukelandsmoen ligger strategisk til mellom to vann, det er massevis av utmarksressurser og det ligger på en høyde slik at det har vært tørt og fint, sier Petersson, som ser fram til å se på de ferdige bildene fra bakkeradaren.

Tekst: Ragnhild Nordahl Næss
Foto: Annette Øvrelid