MENY

Lang bondehistorie på Håland

- Her er det spor etter et jernalderhus, sier arkeolog Grethe Moell Pedersen entusiastisk. Denne uka startet Arkeologisk museum en utgraving på gården Håland i Sola kommune. Her finnes spor etter folk mange tusen år tilbake i tid, og utgravingen ligger i et spennende krysningsfelt mellom ritualer og bosetning.

  • Utgraving på Håland, Sola. Arkeolog fra arkeologisk museum finner spor etter hus.
    Grethe Moell Pedersen, arkeolog og prosjektleder ved Arkeologisk museum, viser her et mørkere rundt parti i jorda, noe som på viser spor etter en stolpe som mest sannsynlig stod i et jernalderhus.
  • Landskapsbilde. Gravemaskin og arkeologer.
    Gården på Håland ligger flott til, og man kan skjønne hvorfor det har bodd mennesker her langt tilbake i forhistorien.
  • Kart over området med kulturminner.
    Dette kartet viser gården på Håland og kulturminnene i umiddelbar nærhet.
  • Gravemaskin brukes til å ta bort matjord.
    Arkeolog Ester Hofman- van de Lagemaat arbeider side om side med gravemaskinen for å avdekke matjorda og finne spor menneskene i forhistorien har lagt igjen.

Allerede første dag av utgravingen på Håland dukket det opp spennende funn under et lag med matjord.

- Vi har akkurat oppdaget et ildsted. Og vi kan se spor etter at det har stått et hus her, sier Grethe Moell Pedersen, prosjektleder ved Arkeologisk museum, UiS. De neste to ukene skal hun og to kolleger fra museet lete etter jernalderspor på Sola.
- Vi har store forventninger til hva kommer til å finne her, sier Moell Pedersen.

Registrerte funn

Med bakgrunn i en søknad om bygging av nytt fjøs, gjorde arkeologer ved Rogaland Fylkeskommune arkeologiske registreringer på Håland i fjor. Det er mange kjente kulturminner på gården, blant annet ligger det seks store gravhauger i umiddelbar nærhet av dagens bondegård.

Registreringene viste at det både har bodd folk i området i flere perioder i forhistorien, fra yngre steinalder (4000 – 3800 år f.Kr) til romertid/folkevandringstid (260 – 460 e.Kr.).  Det er funnet både keramikk, ildsteder og kokegroper, i tillegg til spor etter en ard, et redskap som ble brukt til å pløye jorda. Arkeologene ser både etter fysiske gjenstander som mennesker i forhistorien har brukt, men også spor i jorda som har vært dyrket i forhistorien, spor etter hus og alt dokumenteres slik at det kan brukes i senere forskning.

Et unikt område

Prosjektleder Grethe Moell Pedersen mener at dette området er veldig spennende.  For i nærheten av gården ligger det ikke bare tidlige gårdsanlegg og gravhauger. Det er også et kjent kirkested fra middelalderen, og det er funnet flere helleristninger på store steinblokker. Helleristningene er hovedsakelig såkalte skålgroper, det vil si skålformede fordypninger hugget ut i stein. Gropene blir assosiert med husdyrhold, og noen mener det kan være spor etter ulike ritualer.

Bosetning og ritualer

Undersøkelsene er særlig interessant fordi det viser en tett kobling mellom hvor man bodde, begravde sine døde og utførte sine ritualer og religiøse handlinger. Det være seg ritualer i forbindelse med begravelser og dyrking av fruktbarhet for god avling og fremgang for mennesker for eksempel ved fødsler og giftemål.

Og det er nettopp forbindelsen mellom bosetning og ritualer som gjør dette området helt unikt. Arkeologene fra Arkeologisk museum ønsker å legge stor vekt på å finne sammenhenger og belyse hvordan folk har bodd i området over tid.

Sikre felles arv

- Spor etter fortidens mennesker er ikke-fornybare ressurser. Når de graves opp og tas bort, forsvinner de for godt. Derfor er vi opptatt av å dokumentere og sikre sporene mennesker i en periode på flere tusen år har laget nettopp her på Håland, sier Grethe Moell Pedersen.

- Dette er ikke interessant kun for oss arkeologer, men viktig for å sikre vår alles felles arv. Da må vi dokumentere det vi finner, det kan være både faktiske gjenstander eller spor etter hus og kokegroper, presiserer hun.

Større tiltak

Denne utgravingen har vært diskutert i media, og bonden som skal bygge ny driftsbygning klagde på Riksantikvarens vedtak om at han selv måtte dekke kostnadene for de arkeologiske undersøkelsene til klima- og miljødepartementet, men fikk avslag.
Det er fortsatt slik at mindre private tiltak blir betalt av staten, en ordning Arkeologisk museum er stor tilhenger av, men i dette tilfellet er investeringen så stor at det ikke kommer inn under dette regelverket. På Håland blir de samlede arkeologikostnadene blir om lag 5 prosent av den totale investeringen.

Utgravingene på Håland er beregnet å ta to uker. 

Tekst: Ragnhild Nordahl Næss