MENY

Norsk innsjø skjuler flere tusen år gamle hemmeligheter

På fjellet i Gjesdal i Rogaland har folk ferdes til alle tider, og i sommer fant arkeologer en ny boplass fra steinalderen.

  • Bilde av et redskap fra steinalderen.
    Arkeologene fant en såkalt flekke, en slags kniv, ved Stora Myrvatn. (Foto: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger)
  • Bilde av Arkeologer i felt
    Arkeologene sørger også for å ta vare på de boplassene som allerede er funnet. (Foto: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger)
  • Oversiktsbilde av Store Myrvatn
    Oversiktsbilde over Stora Myrvatn. (Foto: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger)
  • Kart rogaland med utsnitt.
    Kartutsnitt.

Arkeologer har funnet en helt ny steinalderboplass ved Stora Myrvatn. Vannet ligger på et fjellplatå sørøst for Hunnedalen i Gjesdal i Rogaland.

– Boplassen består av en teltring, en sirkel av steiner som har vært lagt rundt teltet for å holde teltduken på plass. Sammen med steinene fant vi også noen redskaper. En flekke, som er en slags kniv, og andre redskaper, sier prosjektleder og arkeolog Krister Eilertsen ved Arkeologisk museum.

På sensommeren var han og fem kolleger fra Arkeologisk museum ved Store Myrvatn i tre hele dager.

De nye funnene skyldes sommerens tørke. Vannstanden var mye lavere enn den ville ha vært ved en vanlig sommer i fjellet.

Da kunne altså arkeologene undersøke områder som vanligvis ligger under vann. Det gav resultater.

Godt bevart av myra

Funnene er trolig flere tusen år gamle. Arkeologer gjennomførte utgravinger ved Stora Myrvatn både på 1980- og 1990-tallet, og noen av de eldste steinalderboplassene i landet er funnet nettopp her.

– Fra tidligere kjenner vi andre steinalderboplasser rundt samme vann, og her har vi tidligere funnet pilspisser, skrapere og kniver. Arkeologer har også funnet små deler av brente bein, men det fant vi ikke denne gangen, sier Eilertsen.

De eldste sporene etter folk som er funnet her, er hele 10 000 år gamle.

Tidligere funn fra Stora Myrvatn har gitt forskerne noen av de tidligste C14-dateringene i landet. C14 er en metode som brukes for å finne alderen på organisk materiale.

– Flere av boplassene her oppe er dekket av en tykk myrkappe som ble dannet etter at boplassene ble forlatt. Dette har ført til eksepsjonelt gode bevaringsforhold ved flere av steinalderboplassene, hvor gjenstander, teltringer og ildsteder har fått ligge så å si urørt, forteller arkeologen.

– Det gir en spesiell følelse å holde en kniv som du vet at kanskje ble holdt sist gang av et menneske som levde her for over 10 000 år siden, sier Eilertsen.

Tar vare på boplassene

Arkeologene søker hvert år om sikringsmidler fra Riksantikvaren. Det vil si at de skal overvåke og sikre de fornminnene som ligger ved Stora Myrvatn.

Det er flere grunner til at området må sikres. Stora Myrvatn er nemlig regulert for kraftproduksjon og har vært det i flere tiår. Dermed er ikke vannstanden konstant. Det at vannet er regulert, gjør at boplassene er utsatt for erosjon, og at bølgeaktivitet tærer på torven.

I tillegg til å ta vare på de boplassene man vet at finnes, ser arkeologene at også nye boplasser kan dukke opp, sånn som i sommer.

– Det er spennende at området fortsetter å levere fantastiske resultater. Forhåpentligvis vil vi få muligheten til å undersøke de nye boplassene en av de nærmeste sesongene, og da krysser vi fingrene for flere flotte funn, sier Eilertsen.

Tekst: Ragnhild Nordahl Næss
Foto: Arkeologisk museum, UiS

Saken er også publisert på forskning.no