MENY

Tirsdagsforedrag på Arkeologisk museum

Sju - åtte tirsdagskvelder vår og høst har du anledning til å lære mer om spennende arkeologiske tema og andre emner som kan vekke interesse. Foredragene er gratis og åpne for alle. Vi markerer at det i år er ti år siden Arkeologisk museum ble en del av Universitetet i Stavanger og har invitert flere UiS-forskere også utenom museet til å holde tirsdagsforedrag i høst.

De åpne tirsdagsforedragene retter seg mot den delen av publikum som liker å lytte til og kommunisere direkte med foredragsholdere som henter sine emner fra museets virksomhetsområde, men også tilgrensende tema. Hovedvekten ligger på emner som tar for seg fortiden, naturhistorien og kulturminnevernet.

Foredragene skal være tilgjengelige for et allment interessert publikum, og som regel bruker foredragsholderne gode illustrasjoner og bilder. 
Det er anledning til å stille spørsmål til foredragsholderen eller gi kommentarer til innholdet. Foredragene holdes i museets auditorium med en serie på ca. åtte om våren og høsten.

Hver tirsdag har vårt bibliotek i 2. etasje åpent til kl. 18.30. Kafeen og museumsbutikken har åpent til kl. 20.00.

Foredragene holdes tirsdager kl. 18.30. Fri entré.

Akademisk kvarter
I forkant av foredragene på tirsdager tilbyr vi en kort omvisning i utstillingene, og så fremt det er mulig knytter vi denne omvisningen opp til kveldens tema. Akademisk kvarter starter kl 18 og det er gratis inngang. 

Tirsdagsforedrag høsten 2019

08.10: Eli-Christine Soltvedt, botaniker
God mat i god drikke – historier om øl, melk, mjød og annen drikke
Øl har vært viktig i det gamle bondesamfunnet og kan spores tilbake 4000 år i Norden. Melkeprodukter i form av skyr og blande har også vært drukket. Vi vet at det ble konsumert mye vin i middelalderbyene i Norge, og allerede for 6000 år siden ble det produsert vin i Kaukasus. Te, kaffe og sjokolade kom seint til Norden – når og hvor ble disse drikkene oppdaget?

15.10: Eva Jakobsson, historiker
Prestedatteren og prevensjonen. Hvorfor Elise Ottesen Jensen fra Sandnes ble pessarets profet
Elise Ottesen Jensen var Skandinavias berømte seksualopplyser. Å lære kvinner om prevensjon var å vise dem veien til egen frihet. Når kvinner innhentet kunnskapen som gav dem mulighet å bestemme over egen kropp, kunne de skape sine egne liv. Hvordan kunne det ha seg at prestedatteren fra Sandnes valgte å bli pessarets profet?

22.10: Ingvil Førland Hellstrand, kjønnsforsker og Kristin Armstrong Oma, arkeolog
Arkeologi møter science fiction
Klimautfordringer, teknologiske revolusjoner og medisinske framskritt endrer vår måte å fortelle historier om fortiden og framtiden på. I kveld forteller Kristin Armstrong Oma om hvordan fortidsmennesket levde i relasjon til natur og dyr, mens Ingvil Hellstrand viser hvordan science fiction-sjangeren problematiserer grensene mellom menneskelighet og teknologi. Etterpå møtes innlederne til dialog og debatt: Kan fortellinger om historisk tid og framtidsspekulasjoner hjelpe oss til å se oss selv og utfordringene vi har i dag på nye måter?

29.10: Elisabeth Lund Engebretsen, sosialantropolog
Boikott eller støtte? Dilemmaer i forskningssamarbeid med Kina
Samarbeid med Kina er blitt et betent tema de senere årene. Mangel på akademisk frihet, ytringssensur, menneskerettighetsbrudd og et autoritært politisk styre møter økte krav om boikott og protest. Andre mener at samarbeid er spesielt viktig i denne vanskelige geopolitiske situasjonen. Uansett er det klart at forsknings- og kunnskapssamarbeid med Kina medfører vanskelige etiske dilemmaer. Finnes det (gylne) middelveier, og hvilke hensyn skal eller bør tas?

05.11: Morten Tønnessen, filosof
Mennesket som global art
Mennesket har for lengst erobret verden. Knapt noe sted på kloden er i dag uberørt av menneskelige aktiviteter. I diskusjonen om Antropocen, menneskets æra eller tidsperiode, vektlegges gjerne de radikale naturforandringene vi har forårsaket siden den industrielle revolusjon. Men det er flere tusen år siden mennesket ble en global art. Siden har mange andre arter fulgt i våre fotspor – og Jorden er ikke lenger den samme.


12.11: Helge Sørheim, arkeolog
Vikingenes seilas og navigasjon
Vikingene krysset Nordsjøen og herjet og koloniserte i vesterled og på kontinentet. Sørover gikk ferdene helt inn i Middelhavet. De fant veien mot vest helt til Grønland og Amerika, og i øst krysset de svenske vikingene Østersjøen og fulgte de store vannveiene inn i Russland og sør til Svartehavet. Hva slags skip hadde de – og hvordan fant de veien dit de dro uten kompass eller andre hjelpemidler til bruk i navigasjonen.

19.11: Arkeologer ved Arkeologisk museum
Årets arkeologiske utgravinger
Tradisjonen tro vies den siste kvelden med tirsdagsforedrag til årets feltsesong. Det har vært en mindre intensiv sesong – men vi kan også i år skilte med interessante resultater! Vi vil starte med å presentere foreløpige resultater fra ulike mindre prosjekter og gi et innblikk i en ikke-destruktiv undersøkelsesmetode som er en nysatsning ved museet. Deretter vil arkeologer fra tre av de større utgravingene fortelle om disse – Jåttå i Stavanger, Lomeland i Gjesdal og Auklend i Strand.

 

Bilde av auditoriet på Arkeologisk museum

Velkommen til tirsdagsforedrag på Arkeologisk museum