MENY

Tre nye bøker fra Arkeologisk museum

Fortidsleksikonet "Kule sider om fortiden" er et oppslagsverk hvor forfatter Sverre Bakkevig har plukket ut ca. 200 oppslagsord fra Gule Sider og brukt dem som kikkert mot fortiden for å lete etter vanlige varer og tjenester. I tillegg til denne eboken, har Am Forlag gitt ut ytterligere to publikasjoner, en om bergkunst, og en publikasjon som tar for seg det levende samspillet mellom generasjonene i fortiden.

  • Kule sider, ebok fortidsleksikon
    Kule sider om fortiden (ebok)
  • Publikasjon om bergkunst
    Bergkunst på Midt- og Sør-Jæren samt i Dalane-regionen, Rogaland. Motiver, historikk, naturmiljø og tilstand. (AmS-Varia 59)
  • «Across the generations: The old and young in past societies»
    «Across the generations: The old and young in past societies»

Kule sider

I fortidsleksikonet "Kule sider om fortiden" skrevet av Sverre Bakkevig, har forfatteren plukket ut ca. 200 oppslagsord fra Gule Sider og brukt dem som kikkert mot fortiden for å lete etter vanlige varer og tjenester.

Kule sider ligger tilgjengelig som en e-bok på Am Forlag.

I hovedsak holder vi oss til den kunnskap vi har om Landa, Fortidslandsbyen på Forsand i Ryfylke, (i dag Landa Park), både fra utgravninger og rekonstruksjon. Men der det er nødvendig går vi også ut av Forsand, til Jernaldergården på Ullandhaug ved Stavanger, eller lengre, for å supplere bildet av fortidens samfunnsaktiviteter, skriver Bakkevig i sin introduksjon til boken.

«Vi håper at fortidsleksikonet er kule sider som viser overraskende likheter og morsomme forskjeller mellom vår tids samfunn og fortidens. Referansene/søkeordene viser til andre oppslagsord, artikler eller bilder. I litteraturlisten bakerst finner du et utvalg av artikler som kan fortelle mer om emnene i registeret. Mange av referansene er fra museets egne publikasjoner og er dermed lett tilgjengelige. Ved å gå inn i denne litteraturen vil de spesielt interesserte finne nye og mer dyptgående referanser.

Bakgrunnen for at jeg har laget dette opplegget er at jeg som botaniker først deltok i det store utgravningsprosjektet på Forsandmoen 1980–1990, og deretter fem år i gjenreisingsprosjektet, der målet var å rekonstruere hus og miljø i Landa – Fortidslandsbyen på Forsand.
Disse arbeidsoppgavene førte til en sterk interesse for fortidens hverdagsliv, og det ble både tankevekkende og morsomt å sammenligne fortidens daglige oppgaver med vårt moderne liv. Slik oppsto idéen om å bruke Gule Sider som kikkert mot fortiden».

«Across the generations: The old and young in past societies»
På leit etter fortidens unge og eldre over generasjonskløftene

Unge og eldre skaper kontakt mellom generasjonene i samfunnet. På Arkeologisk museum ser vi besteforeldre og barnebarn aktivisere seg i utstillingene eller ta pauser i kafeen. Dagens klimaendring, folkevandring, fattigdom, krig og krise med tap av foreldre minner oss på at nære slektninger eller andre voksne ofte er de som tar seg av barn når de trenger veiledning og omsorg. Det har fått oss til å spørre om kontakten mellom unge og eldre i fortiden. Har den satt avtrykk etter seg? Kan arkeologiske funn og historiske kilder kaste lys over spørsmålene? Kanskje bør vi fortelle nye historier i utstillingene?

Nysgjerrigheten har ført til at AmS-Skrifter 26 «Across the generations: The old and young in past societies» ser dagens lys. Boka er resultat av et initiativ fra SSCIP – Society for the Study of Childhood in the Past –­ på en internasjonal konferanse i Vilnius, Litauen i 2016 i regi av European Association of Archaeologists. Tilsammen nitten forskere, de fleste spesialister på menneskebein og gravskikker og med arbeid i Australia, Frankrike, Island, Norge, Storbritannia og Østerrike, har søkt etter svar og stilt nye spørsmål.

Fantes det besteforeldre i bronsealderen? Hva var samspillet mellom barn og gamle i yngre bronsealder i Hellas? Hva slags begravelse fikk to eldre kvinner etter at England ble kristent? Og hva slags spor er det etter unge og gamle i museumsmagasinet på Arkeologisk museum? Forskerne valgte ut kilder der de kommer nær unge og eldre, og særlig fortidens gravskikker. De undersøkte forekomster av barn og voksne i fellesgraver og/eller gravplasser fra yngre steinalder i Frankrike, tidlig bronsealder i Sentral-Europa, yngre jernalder i Skandinavia, tidlig middelalder i England og Island, og middelalder i Irland. Til sist prøvde og lyktes de med å finne en ny måte å bestemme alderen ved dødsøyeblikket for voksne. Forsøkene kan virke som sprikende staur til alle kanter, men slik er det å gå nye veier i fortidsforskningen. De åpner opp for større bredde i historiefortellingene. Det er mulig å nærme seg det levende samspillet mellom generasjonene i fortiden.

Bergkunst på Midt- og Sør-Jæren samt i Dalane-regionen, Rogaland. Motiver, historikk, naturmiljø og tilstand

Rogaland er ett av områdene i landet med flest helleristningsfelt. Til sammen er det funnet 110 lokaliteter med figurer og skålgroper hogd inn i fast fjell eller på jordfaste blokker samt 67 steiner og heller med figurer og groper hvor en stor del stammer fra gravkammer.  De fleste helleristingsfigurene dateres til bronsealder (1700 til 500 f.Kr.), mens skålgropene har en mye lengre brukstid; fra slutten av steinalderen og helt inn i middelalderen (3‒4000 år).

I AmS-Varia 59 «Bergkunst på Midt- og Sør-Jæren samt i Dalane-regionen, Rogaland. Motiver, historikk, naturmiljø og tilstand» av Mari Høgestøl, Lisbeth Prøsch-Danielsen og Olav Walderhaug blir vi kjent med 15 helleristninglokaliteter med figurer og skålgroper, 20 reine skålgropfelt samt 61 steiner og heller med figurer og groper. De vanligste motivene er som ellers i Rogaland skip, men ringer, hjulkors, dyre- og menneskefigurer er også representert.

Hvordan miljøet og vegetasjonen var på den tida helleristningene ble skapt, hvilken bergart figurene er hogd inn i, graden av forvitring og slitasje på den enkelte lokalitet er også sentrale tema i dette arbeidet. Avslutningsvis blir de ulike motiv- og lokalitetstypene satt inn i en kulturhistorisk sammenheng.

Publikasjonen er rikt illustrert med fotografier, avtegninger av figurer og kart.

Dette er den tredje utgivelsen signert «helleristninggruppa» i Rogaland. Ulike forfattere har tidligere publisert «Helleristningsfeltene på Austre Åmøy» (AmS-Rapport 9) og «Helleristningslokaliteter i stavangerområdet» (AmS-Rapport 19).   

Tekst: Sverre Bakkevig, Grete Lillehammer og Mari Høgestøl