MENY

Tirsdagsforedrag på Arkeologisk museum

Sju - åtte tirsdagskvelder vår og høst har du anledning til å lære mer om spennende arkeologiske tema og andre emner som kan vekke interesse. Foredragene er gratis og åpne for alle.

De åpne tirsdagsforedragene retter seg mot den delen av publikum som liker å lytte til og kommunisere direkte med foredragsholdere som henter sine emner fra museets virksomhetsområde, men også tilgrensende tema. Hovedvekten ligger på emner som tar for seg fortiden, naturhistorien og kulturminnevernet.

Foredragene skal være tilgjengelige for et allment interessert publikum, og som regel bruker foredragsholderne gode illustrasjoner og bilder. 
Det er anledning til å stille spørsmål til foredragsholderen eller gi kommentarer til innholdet. Foredragene holdes i museets auditorium med en serie på ca. åtte om våren og høsten.

Hver tirsdag har vårt bibliotek i 2. etasje åpent til kl. 18.30. Kafeen og museumsbutikken har åpent til kl. 20.00.

Foredragene holdes tirsdager kl. 18.30. Fri entré.

Akademisk kvarter
I forkant av foredragene på tirsdager tilbyr vi en kort omvisning i utstillingene, og så fremt det er mulig knytter vi denne omvisningen opp til kveldens tema. Akademisk kvarter starter kl 18 og det er gratis inngang. 

Tirsdagsforedrag våren 2019

12.2: Siv Kristoffersen, arkeolog
Import fra Irland i vikingtid

Et smykkesett med to skålformede spenner med en tredje spenne i midten, er typisk for vikingtid. Mange av tredjespennene hadde sitt opphav i Irland. De er laget av religiøse gjenstander fra kirker og klostre eller fra vakkert dekorert hesteutstyr og bærer bud om Rogalands rolle i de tidlige raidene mot vest. Foredraget gir en presentasjon av denne viktige delen av våre samlinger.


19.2: Knut Ivar Austvoll, arkeolog
Bronsealderen langs kysten av Norge: Makt og mobilitet
Introduksjonen av gården og konstruksjonen av monumentale gravhauger sprer seg over store områder ved inngangen til bronsealderen, og den ettertraktede bronsen blir for første gang tilgjengelig i Norge gjennom intrikate handelsnettverk som binder store deler av Europa sammen. Foredraget tar for seg hvordan ulike samfunnsgrupper langs kysten av Norge forholdt seg til disse dramatiske endringene ved å utnytte det lokale landskaps- og ressursgrunnlaget.


26.2: Sean D. Denham, arkeolog
Nytt fra en gammel venn – de siste forskningsresultatene på menneske- og dyrebein fra Vistehola
Materialet fra Vistehola fra eldre steinalder er godt kjent for arkeologiinteresserte på Sørvestlandet. Hittil har en vært mest opptatt av det såkalte Vistegutt-skjelettet, men det er også mye annen informasjon å hente fra beinmaterialet i hola. Foredraget vil presentere noen av de siste forskningsresultatene som er kommet fram ved hjelp av radiokarbondatering, isotopanalyser og DNA-analyser av menneske- og dyrebeinbein fra Vistehola.


5.3: Per Storemyr, geolog
Kalkbrenning: Hvordan gjenopptar man et eldgammelt håndverk?
Brenning av kalk for å lage mørtel, puss og maling kom til Norge på 1000-tallet. I middelalderen var kalkbrenning preget av mangfold, før større kalkprodusenter og sementproduksjon tok over. Sement har ødelagt mange steinkirker. En har derfor i økende grad benyttet kalk ved restaurering. Men hvordan gjenopptar man et tapt håndverk? Foredraget vil vise kalkbrenning i praksis, spesielt basert på et eksperimentelt arkeologiprosjekt i Kvernsteinsparken i Hyllestad i Ytre Sogn.


12.3: Inger Horve, arkeolog
Å innrede et langhus fra jernalderen
På Jernaldergården er et 48 meter langt langhus rekonstruert på den opprinnelige tuften fra eldre jernalder. I februar i år gjenåpnet dette nyrehabiliterte huset etter store bygningsmessige arbeider. Gården er levendegjort av museumsverter i tidsriktig antrekk, og husene er innredet for å skape en følelse av å reise tilbake i tid. Hvordan er langhuset innredet, og har man arkeologisk belegg for innredningen som er valgt? 


19.3: Inge Særheim, stadnamngranskar
Tasen, Oksa og Porthunden. Metaforisk bruk av husdyrnemne i skjergardsnamn
Langs norskekysten finn ein mange namn på grunnar og skjer som inneheld eit nemne for husdyr, og slike namn førekjem også i vikingkoloniar vest i havet. Slike namn ser ut til å vera metaforar som ofte skildrar forma til lokalitetane. Nokre namn kan ha samband med førestillingar om ord for husdyr som tabunemningar og bruk av noanemningar (erstatningsord) i staden for dei verkelege namna.


26.3: Håkon Reiersen, arkeolog
Skjelettgravene frå Skeie i Klepp. Liv og død ved ein gard på jærkysten på 300- og 400-talet
Mellom 1958 og 1960 blei ei samling graver undersøkt på Skeie i Klepp. Gravene var dekte av skjelsand som gjorde at skjelett og gravgods var uvanleg godt bevart. Rogaland er rikt på gravfunn frå folkevandringstid, men det er svært sjeldan ein finn heile skjelett med smykke på kroppen. Gravene gjev oss difor nye innblikk i skiftande motar, kjønnsskilnadar og døderitual på jærkysten på denne tida.

 

 

Bilde av auditoriet på Arkeologisk museum

Velkommen til tirsdagsforedrag på Arkeologisk museum