MENY

Brytning

I utstillingen Brytning trekker vi fram runesteiner og runeskrift. Se flotte runesteiner og la deg fascinere av inskripsjonene.

  • Bilde av liggende runestein på Arkeologisk museum
    Runestein fra Møgedal, Egersund. På denne står det LaiÞagar som er et mannsnavn.
  • Oversiktsbilde av utstillingen Brytning på Arkeologisk museum.
    Utstillingen Brytning slik den står på Arkeologisk museum
  • Bilde av runestein på Arkeologisk museum
    Runestein fra Eik i Sokndal. Den ble funnet i elva Sokna i Sokndal.
  • Nærbilde av runeskrift på runestein.
    Eiksteinen har opprinnelig stått ved ei bru. Innskriften forteller hvem som bygget denne brua og hvorfor: «Sakse gjorde, for Guds takk, denne brua for sjela til mora si, Turid». Innskriften er datert til første halvdel av 1000-tallet e.Kr. Foto: Terje Tveit

Det første du møter når du går inn i utstillingshallen på Arkeologisk musemum er utstillingen Brytning. Utstillingen er et dybdedykk i runeskrift.

I Rogaland er det bevart mange runeinnskrifter. Runene var i bruk gjennom mer enn tusen år – fra ca. år 200 e.Kr. fram til 1400–1500-tallet. De finnes både på gjenstander og på steiner som er reiste for å minnes og ære en død slektning, slik også våre gravsteiner gjør.

Liggende steiner
I denne utstillingen som vi har kalt Brytning er runesteinene samlet på ett sted, og de er montert på nytt. Selv om de opprinnelig har stått oppreist, har vi valgt å legge de horisontalt, slik at innskriften skal bli lettere å se. De ligger på nye podier og innskriften blir hjulpet frem ved skrålys. Steinene er svært tunge, og det har gitt visse begrensninger i måten de kunne stilles ut på.

Utstillingen spenner i tid fra romertid/folkevandringstid til middelalder og presenterer runene som endrer seg fra å være et skriftspråk knyttet til kult og magi og den hemmelige kunnskapen til Odin selv, til at den kan bære kristne budskap i løpet av vikingtid og tidlig middelalder. Andre gjenstander som uttrykker brytning mellom gammel sed og ny tro, er blykors med kristen tekst i runer lagt ned i førkristne graver samt steinkors i førkristne og kristne kontekster. 

Runestein i landskap
Mange runesteiner står enda ute i landskapet der de ble reist, og de står i kirker, rådhus og i andre museer. Arkeologisk museum har også en anseelig samling. Seks av disse vises i utstillingen Brytning. Det er kanskje ikke så mange, men de er store – og tunge. Særlig tyngden setter begrensninger i forhold til antall og til plassering av steinene. Fra eldre jernalder er det steinene fra Vettaland i Hå (ca. 350 e.Kr.) og Møgedal i Eigersund (ca. 500 e.Kr.). Fra yngre jernalder og tidlig middelalder er det steinene fra Sele i Klepp, Mariakirken i Stavanger, Eik i Sokndal og Sørbø på Rennesøy. Innskriften på de ulike steinene finnes i oversatt form i figurtekstene i denne artikkelen (eller samlet i en rammetekst). Tekstene er montert ved hver stein i utstillingen. I utstillingen kan du også høre innskriften fra steinen fra Sokndal opplest på norrønt. Det er Inge Særheim som leser. Han har nå lest inn innskriftene på alle de utstilte steinene, og etter hvert vil det bli mulig å høre dem. 

I Stavangerområdet finnes det flere aktuelle runesteiner og kors som kan besøkes i landskapet, blant annet runesteiner på Sande på Randaberg, samt steinkors på Krosshaug og på Tjora.

Tekst: Siv Kristoffersen

UiS logo